Når Venstre samles til landsmøte i Lillestrøm denne helgen, er en borgerlig Solberg-regjering ønskedrømmen.
Men gallupene er overtydelige: Ingen slik regjering kommer unna et mektig Frp.
Der havner i Venstre i skvis. En talloversikt som Institutt for samfunnsforskning har utarbeidet for Vårt Land, viser nemlig at 70 prosent av Venstres velgere svarer tydelig at de «ikke ønsker» et Frp i regjering.
Motstanden mot Frp i regjering økte blant Venstre-leder Guri Melbys velgere ved siste valg.
– Det er overraskende. For borgerlige regjeringer er jo i de fleste tilfeller avhengige av både Venstre og Frp. Egentlig er dette noe velgerne også burde være klar over, sier valgforsker Johannes Bergh.
Knapt noe parti har mer Frp-kritiske velgere
Tallene stammer fra undersøkelsen av forrige stortingsvalg, ledet av nettopp Bergh. Over 1.500 velgere ble intervjuet.
Institutt for samfunnsforskning har helt siden 1990-tallet stilt velgerne samme spørsmål om hvilke partier de ikke ønsker skal sitte i regjering.
Knapt noe parti utenfor venstresiden har over tid hatt så sterk motstand mot Frp blant «sine» som nettopp Venstre. Gjennom syv stortingsvalg er den er alltid over 50 prosent.
I 1997 oppga 75 prosent at Frp ikke burde styre. I 2005 var andelen så «lav» som 53 prosent. I 2017 – da partiene faktisk samarbeidet rundt Solberg-regjeringen – var den på 59 prosent. Og ved forrige valg? Da hadde altså sifrene igjen økt til 70 prosent.
«Men det betyr jo ikke at vi ikke skal prøve»
– Er det da riktig av Venstre å bidra til at Frp blir et regjeringsparti etter valget?
– Vi har tydelig sagt at vi ønsker en regjering som prioriterer europeisk samarbeid og forsvar og sikkerhet. En sånn regjering får vi dersom vi og Høyre samarbeider – og med Erna Solberg som statsminister, svarer Venstre-leder Guri Melby.
Men Melby trekker selv frem at flere borgerlige partier må med for å sikre flertallet.
– Og det er ingen tvil om at det er mange punkter som er vanskelige partiene imellom. Men det betyr jo ikke at vi ikke skal prøve, sier Melby
Undersøkelser Venstre selv har fått gjort, viser dessuten at Venstre-velgere har større motstand mot Senterpartiet enn Frp.
Nå kan partiet få vippe-rollen i norsk politikk
De siste gallupene plasserer Venstre rundt sperregrensen. Dessuten har flere målinger vist at nettopp Melbys parti kan få vipperollen i norsk politikk: Bidra til de viktige mandatene som gir Norge en ny regjering.
Venstre var en del av Solberg-regjeringen, som gikk av høsten 2021. Da hadde Frp forlatt firepartisamarbeidet halvannet år i forveien.
Etter at Frp takket for seg, har parolen til partiet vært: Bare oss og Høyre – KrF og Venstre vil vi ikke regjere med.
Men blant Frps velgere er det likevel mer forsonlighet: «bare» 26 prosent mener Venstre ikke bør være et regjeringsparti.
På borgerlig side er ikke avstander blitt mindre etter at Frp gikk ut av Solberg-regjeringen.
— Valgforsker Johannes Bergh, Institutt for samfunnsforskning
Valgforskeren: Miljø og innvandring skaper trøbbelet
Valgforsker Bergh forklarer den store Frp-motviljen i Venstre med at velgere deres har et sterkt engasjement nettopp på felt der avstanden til Frp er stor: Om klima, miljø og innvandring. Der er det en stor kløft mellom partiene.
– Hvor vanskelig kan det bli for Venstre å slippe Frp til i regjering?
– For begge partier kan forholdet bli vanskelig. Men kløften er ikke så stor hvis politikken handler mest om økonomiske spørsmål eller sikkerhetspolitikk ved valget i høst.
– Kan Venstre-velgeres mistro mot Frp gi bråk som under forrige borgerlige samarbeid?
– Det er det absolutt en fare for. På borgerlig side er ikke avstander blitt mindre etter at Frp gikk ut av Solberg-regjeringen. Sånn har jo norsk politikk blitt – avstander er store på rødgrønn side også.
Så stor andel Venstre-velgere ville ikke la KrF styre
De som stemte Venstre høsten 2021, hadde også store kvaler med et annet parti enn Sylvi Listhaugs.
Hele 39 prosent av Venstre-velgerne – rundt fire av ti – svarte nemlig at de ikke ønsket at Kristelig Folkeparti skulle sitte i regjering. Bare Rødt – og altså Frp – var mindre ønsket.
Skepsisen mot KrF er økende. Da de sist satt i regjering sammen, skapte KrFs kamp for strammere abortlov irritasjon i Venstre.
Spoler man tilbake til valget i 2017, var det bare 17 prosent av Venstre-velgerne som ikke ønsket regjeringsmakt til KrF.
– Utviklingen overrasker, for det handler jo om to partier som har en historie sammen, sier valgforsker Bergh.
Han påpeker at det kjennetegner mange Venstre-velgere at de ligger mer ideologisk til venstre enn partiets profil.
– I tallene kan det være noen litt mer venstreorienterte og sekulære velgere, som ikke er så begeistret for KrF, men som stemte Venstre i 2021.
Melbys forklaring: KrF har spisset profilen
Svært mange av velgere som misliker KrF – og Frp – kan fortsatt være i folden. Det siste halvåret har over halvpartene av velgerne som stemte Venstre sist, hatt planer om å gjøre det igjen. Det viser gjennomganger av partienes lojalitet hos gallupnettstedet Pollofpolls.
– Hvorfor har skepsisen til KrF økt blant Venstres velgere, Melby?
– Vi har gode erfaringer med å sitte i regjering med KrF, og at vi har klart å få til veldig gode politiske løsninger sammen. Vi så dette på felt som også er viktige nå: Sikkerhet, klima og miljø, svarer hun.
Men noe har skjedd, ifølge Melby:
– Det er en del verdispørsmål som gir store utfordringer mellom oss – og det tror jeg velgerne våre også ser. At KrF har spisset profilen på disse feltene, tror jeg kan være vanskelig for våre velgere, svarer Venstre-lederen.
---
Venstre-mønstring
- Venstre avvikler landsmøte på Lillestrøm i helgen. Nytt program skal vedtas.
- I forrige valgundersøkelse var det bare minimalt av Venstres velgere som ikke ønsket at Høyre eller Ap skulle være i regjering: Henholdsvis tre og to prosent.
- 53 prosent ønsket ikke Rødt i en regjering – Venstres velgere er også lunkne til SV (10 prosent), MDG (22 prosent) og Sp (25 prosent).
---
