Når Erna Solberg og Høyre nå samles til landsmøte, settes det kurs for å senke summene staten bruker på trossamfunn og menigheter. Der er den mulige statsministeren etter høstens valg helt tydelig i dette intervjuet med Vårt Land.
Partiet vil også vedta en «sjelden» formulering som binder Høyre opp i abortsaken. Foran tøff kamp mot et Ap på opptur, snakker Solberg om:
- Hva hun ikke vil røre i en ny livssynsstøtte.
- KrFs plass i et maktsamarbeid.
- Hvor hun selv står i spørsmålet om dødshjelp – en debatt som seiler opp.
– Erfaringene fra land med aktiv dødshjelp er jo at du får en utglidning med én gang, kommer det kontant fra Solberg.
Høyre lager en marsjordre – også for verdipolitikk
På tradisjonsrike Kaffistova sentralt i Oslo snakker Solberg med Vårt Land om sakene som ligger et stykke utenfor partiets egen politiske motorvei, der skatt, forsvar og næring dominerer.
For det nye programmet som vedtas i helgen vil fornye partiets ferd på flere verdipolitiske felt. Det vil også være en marsjordre for Høyre i forhandlinger om en ny regjeringsplattform etter valget.
Her kan startskuddet gå for historiske endringer i statsstøtten til Den norske kirke og andre trossamfunn.
Høyre skal vedta kutt i støtten til trossamfunn: – Ikke bærekraftig
Alt i fjor vinter var Høyres livssyns-talsmann på banen, med signaler om at trosstøtten skulle ned.
Også Unge Høyre-leder Ola Svenneby provoserte sektoren ved å si at Den norske kirke burde finansieres høyere enn andre trossamfunn – og kastet inn forslag om ny kirkeskatt før landsmøtet.
I helgen skal Høyre bestemme seg. På bordet ligger forslaget om kirkeskatt og formuleringen som mest sannsynlig samler flertall: Høyre vil «redusere de totale kostnadene» på livssynsfeltet.
Høyre-lederen vil ikke røpe noe om syn på kirkeskatt. Men hun toner tydelig flagg om dagens ordning:
– Det er et behov for å ha en runde om finansiering av trossamfunn i Norge. For den ordningen vi har i dag er ikke bærekraftig over tid, fastslår Solberg.
---
Blå storsamling
- Høyre avvikler landsmøte fra torsdag 20. til søndag 23. mars. Nytt program er hovedsak.
- Ledertrioen med Erna Solberg, Henrik Asheim og Tina Bru er innstilt gjenvalgt. Ine Eriksen Søreide er foreslått inn i det viktige arbeidsutvalget.
- Rundt årsskiftet 2023 så Høyre galluptall rundt 35 prosent. Nå er gjennomsnittet 18,7. Frp har tatt borgerlig føring med 23,2 prosent.
---
Erna Solberg om trospenger: – Vi må rett og slett gjøre noe
Solberg viser til at budskapet om at noe må gjøres, også kommer fra Den norske kirke selv. Inngangen til hva som bør gjøres kan like fullt være forskjellig.
– Så om du blir statsminister, så blir dette en ting som står på din gjøreliste?
– Vi må rett og slett gjøre noe. Det er min inngang.
Unge Høyre-leder Ola Svenneby har tatt til orde for å skrote det såkalte likebehandlingsprinsippet: At trossamfunn skal finansieres på lik linje. Han vil gi mer til Den norske kirke enn til andre.
– Kan det være aktuelt for deg å gi slipp på dette prinsippet, Solberg?
– Det vil i så fall være et brudd med internasjonale lovforpliktelser, altså menneskerettigheter, dersom vi skulle forskjellsbehandle, svarer hun.
Solberg viser samtidig til at det finnes ulikheter i oppgaver trossamfunnene imellom.
– Vi må alltid ha en diskusjon om hvor langt forpliktelsen om likebehandling går og om hva likebehandling er. For det er noen forvaltningsoppgaver som ligger i kirken også.
Aktiv dødshjelp - som jeg fortsatt mener det skal hete, uansett politisk korrekte forsøk på å «ta vekk» hva det er.
— Erna Solberg
Økt sprik mellom Venstre og KrF – comeback for gammelt grep?
– Er du fortsatt den helt opplagte statsministerkandidaten på borgerlig side?
– Jeg er det for Høyre. Så respekterer jeg at andre partier kan ha andre syn. Men foreløpig virker det som om både Venstre og KrF har sagt at jeg også er deres statsministerkandidat.
Men situasjonen etter at de fire partiene tapte makten i 2021 er ny. Avstanden mellom Venstre og KrF har vokst.
Klarer de virkelig å regjere sammen? Eller kan et eller flere partier forbli utenfor, men knyttet til regjeringen gjennom en samarbeidsavtale? Det ble løsningen for KrF og Venstre på utsiden av Høyre/Frp-regjeringen i 2013.
– Jeg har aldri utelukket noe jeg, altså om det er fire, tre eller to som er med. Poenget er at flertallet skal gi seg uttrykk i et skifte av politikk, et skifte alle vil gå til valg på. Men jeg vil ikke begynne med å si at vi ikke klarer å få til en felles regjering.
Solberg kan ikke love noe drahjelp fra Høyre til KrF og Venstres kamp mot sperregrensen, den må de klare selv.
– Hvis KrF havner på en oppslutning på lave 2–3 prosent: Kan de likevel sitte i regjering med deg?
– Det blir spekulasjon. I Bondevik 2-regjeringen hadde Venstre to stortingsrepresentanter – og tre statsråder. Så la oss ikke ta ting på forskudd. Det er litt opp til hvert enkelt parti å vurdere selv.
Slik freder Erna abortgrensen: – Tror det blir uaktuelt å gjøre noe
Sist KrF gikk inn i regjering med Høyre og Solberg, ble det bråk om seieren de fikk: innstramminger i abortloven om fosterantallsreduksjon (tvillingabort).
Før jul vedtok derimot et bredt stortingsflertall å liberalisere loven – og det ble en historisk utvidelse av grensen for selvbestemt abort.
Det har også ført til endringer i Høyres nye partiprogram, som kan leses som et «avskrekkende» signal til KrF og en beroligende hilsen til liberale velgere:
For Høyre er det «et selvstendig poeng» at abortloven «ikke endres ved hvert stortingsvalg», står det i programforslaget.
«Høyre vil derfor ikke ta initiativ til å endre abortgrensen for selvbestemt abort i stortingsperioden 2025-2029», heter det videre.
– Så alle endringer av abortloven er nå uaktuelt for Høyre i fire år, selv om dere må gi KrF noen seire i en regjeringsplattform?
– Jeg tror det blir uaktuelt å gjøre noe nå som vi har fått en helt ny abortlov. Vi ønsker ikke at samfunnet vårt kontinuerlig skal være i debatt om grensene og rammene rundt abort, og kommer derfor ikke til å ta initiativ til det nå.
NIIPT-test og bioteknologi? – Det er noe helt annet
Om bioteknologi er derimot svaret et annet fra Solberg. I 2020 ble nemlig blodprøven NIPT, som kan påvise kromosomavvik tidlig i svangerskapet, lovlig og gratis for gravide fra fylte 35 år. Det sikret et flertall av Ap, SV og Frp.
– Vil det heller ikke være aktuelt for en ny Solberg-regjering å innskrenke rettigheter som NIPT-testen?
– Det handler ikke om abortspørsmålet. Det er bioteknologi, og et spørsmål om hva staten skal tilby gratis og ikke. Det er noe helt annet, svarer Høyre-lederen kontant.
---
Veteran i manesjen
- Erna Solberg (64) ble innvalgt på Stortinget i 1989 – høsten det gamle «Jernteppet» mellom øst og vest i Europa revnet.
- Hun har da ni fireårsperioder på Stortinget bak seg – 36 år.
- Solberg var statsminister fra 2013 til 2021. Hun var kommunalminister fra 2001 til 2005 i Bondevik 2-regjeringen.
- I over 20 år har Solberg vært Høyres leder. Hun tok over etter Jan Petersen i 2004.
---
Mener det heter aktiv dødshjelp, ikke «selvbestemt assistert livsavslutning»
Et annet omstridt tema seiler nå opp. Flere partier, ikke minst Venstre, ønsker å utrede det de kaller «selvbestemt assistert livsavslutning». Altså en åpning for aktiv dødshjelp.
– Vil du som statsminister eller Høyre-leder slippe frem dødshjelp på noe vis?
– Personlig er jeg motstander av aktiv dødshjelp. Det er også partiet vårt så langt, hvis det ikke skulle finne på å vedta noe annet. Unge Høyre har vedtatt at de er for. Så det er noen stemmer hos oss for dette. Det er en stor debatt, som vi må være åpne for å ta, svarer Solberg.
Hun mener spørsmålet om dødshjelp egentlig «hører hjemme i en prinsipprogramdebatt», som ikke er tema på dette landsmøtet.
Så går Høyre-lederen overfor Vårt Land tungt inn i de krevende sidene ved dødshjelp:
– Det er så mange negative sider ved dette. Og jeg synes jo at utviklingen i landene som har aktiv dødshjelp – som jeg fortsatt mener det skal hete, uansett politisk korrekte forsøk på å «ta vekk» hva det er – viser at du får utglidning i formålet med en gang. Det er lettere å utvide grensene og la flere få aktiv dødshjelp hvis systemet og lovene først er på plass.
Hun konkluderer med varsko:
– Jeg er dypt bekymret for å ende opp i et samfunn hvor folk vil føle at de er så mye til belastning for andre at de ønsker å avslutte livet sitt.
Her er Solberg virkelig klar for ryddesjau
På ett felt varsler Solberg at hun vil ta raske grep hvis ikke-sosialistisk side vinner: Friskoleloven.
Støre-regjeringen har endret navnet til privatskoleloven og strammet den inn: Nå har vertskommunens ja eller nei til en ny friskole fått større vekt.
Det var ikke en vetomyndighet – men ble lest som et «veto-light».
– Så du vil rydde her, Solberg?
– Ja, det vil vi gjøre. For friskolene har en rolle i vårt samfunn, både som alternativ for foreldre og elever som vil velge noe annet, men også for å få litt mer mangfold av tilbud.
– Vil du vrake åpningen for kommunalt veto – eller er det et nyttig verktøy for kommunene?
– Kommunene skal kunne uttale seg om virkningen for sitt skolesystem. Men vi har aldri gått for et veto. For du kan ikke ha et kommunalt veto mot en grunnleggende rettighet som foreldre og elever har.
Nytt alvor gir regning for forsvar – slik vil Solberg spare
Et krevende spørsmål i norsk politikk har i vinter blitt akutt: Hvordan skal Norge finansiere et sterkere forsvar og sikre oss bedre etter president Donald Trumps akrobatikk?
I en Vårt Land-gallup denne uken sa fire av ti seg villige til å godta lavere velferd for å ruste opp Norge og forsvarsberedskapen.
– Hvis du blir statsminister, er dette noe folk må forberede seg på: Lavere velferd i bytte mot forsvar?
– Høyre vil ikke fremme forslag om nye store velferdsreformer. Vi fremmer forslag om å videreutvikle det velferdssamfunnet vi har.
Bommet Solberg på høyrebølgen?
En ny regjerings valg av satsinger og kutt, avhenger også av styrkeforholdet innad i en blå blokk. Akkurat nå er Frp større enn Høyre, som har sunket til 18 prosent og mistet over 100.000 velgere til Sylvi Listhaug.
– Er det noe med deg som er blitt for ansvarlig for disse velgerne, eller er det at Høyre ikke fanger opp nykonservative stemninger og saker?
– Selvfølgelig kan det være litt kjedeligere med «helheten» enn med enkle, tydelige budskap. Det har også vært noen saker på den politiske dagsordenen som har vært veldig nært forbundet med Frp, som kriminalitet og diskusjonen om innvandring.
– Har ikke Høyre klart å fange inn noe fra de nye, konservative vindene som blåser over Europa?
– Det er i alle fall én vind som jeg merker blant unge: De sier seg lei av at politikere mener at man ikke har et personlig ansvar og at man ikke har kraft til å påvirke sitt eget liv. Hvis du gjør feil, så må du faktisk stå til ansvar for feilene. Og gjør du det bra, skal det være lov å glede seg over det.
Men har Høyre bommet på denne bølgen? Det finnes folk i greiner av Høyre som mener at Solberg og ledelsen har gjort nettopp det.
– Hva sier du selv om det?
– Det er åpenbart at Frp har truffet bedre på mobilisering her, selv blant de yngste velgerne. Og så tenker jeg at når vi nærmer oss stortingsvalget, så pleier dette å justere seg.
