Nyheter

Nå ryker bistandsmilliardene - barn rammes hardt

BISTANDSKUTT: Yonus (6), Sohbat Gul (7), Kafia (6) og Shazia (5) er fire unge afghanere som nå vil merke at land etter land kutter bistandsbudsjettene.

De fire barna bor i en leir utenfor byen Herat. De er alle fordrevne sammen med familiene sine.

Flyktninghjelpen roper varsko i Afghanistan. Fordi bistanden kuttes i flere giverland, må afghanske kvinner og barn lide.

I januar suspenderte USAs påtroppende president amerikanske bistandsprosjekter.

Resultat: Mesteparten av det USA-finansierte nødhjelpsarbeidet ble satt på vent eller avsluttet.

Men Donald Trump er ikke alene om å barbere bistandsbudsjettene.

Beslutninger som er tatt i fjerne hovedsteder, uten å ta hensyn til de menneskelige konsekvensene, har drastisk redusert nødhjelpen som gis til Afghanistan

—  Suze van Meegen, Flyktninghjelpen

Beslutninger tas i fjerne hovedsteder

Andre store giverland, som Frankrike, Storbritannia, Nederland og Sverige, har også kunngjort at deres globale bistandsbudsjetter vil bli redusert i årene som kommer.

I Sverige besluttet det borgerlige flertallet i 2022 å avskaffe målet om at Sverige skal gi én prosent av landets bruttonasjonalprodukt til bistand.

– Beslutninger som er tatt i fjerne hovedsteder, uten å ta hensyn til de menneskelige konsekvensene, har drastisk redusert nødhjelpen som gis til Afghanistan, og sterkt begrenset vår evne til å møte akutte behov. For å forhindre katastrofale skader i Afghanistan må det internasjonale samfunnet trappe opp og forplikte seg til å støtte en befolkning som har vært utsatt for krig og forsømmelse i flere tiår, sier Suze van Meegen, Flyktninghjelpens landdirektør i Afghanistan.

Ferre nordmenn vil besøke USA etter at Donald Trump flyttet inn i Det hvite hus. 
Foto: AP/Jose Luis Magana

---

Kutt, kutt, kutt

  • I februar kunngjorde Storbritannia at de ville kutte bistanden til utviklingsland fra 0,5 prosent til 0,3 prosent av bruttonasjonalinntekten.
  • I februar opplyste den nederlandske regjeringen at de vil redusere bistanden og kunngjorde et kutt på 2,4 milliarder i utviklingsbistanden fra 2027.
  • Den franske regjeringen kunngjorde at de ville redusere den offentlige utviklingshjelpen med mer enn 2 milliarder euro - nesten 40 prosent av den årlige bevilgningen.
  • Sveits, Sverige, Tyskland og Belgias regjeringer har også varslet kutt i bistandsbudsjettene

---

Helsearbeid settes tiår tilbake

Kutt i det internasjonale hjelpearbeidet rammer hardt på flere områder.

FN advarer om at flere tiår med framgang i kampen mot barnedødelighet blir visket ut eller til og med reversert.

– Det globale helsemiljøet kan ikke være bekymret nok for situasjonen vi ser nå, sier Unicefs helsesjef Fouzia Shafique. Konsekvensene vil være verst i land der barnedødeligheten allerede er høyest, som i Afrika sør for Sahara og Sør-Asia, ifølge FN-organene.

– For å si det enkelt: Om livreddende tjenester ikke blir opprettholdt, kan mange land vente en økning i dødsfall blant barn og nyfødte, heter det i rapporten.

Den årlige rapporten fra FNs barnefond (Unicef), Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdensbanken peker ikke på USAs bistandskutt konkret, men den er publisert etter at Trump-administrasjonen har skrotet de fleste av programmene til bistandsdirektoratet USAID, som tidligere hadde budsjett på 42,8 milliarder dollar.

Det tilsvarer 450 milliarder kroner.

Disse Taliban-medlemmene deler et måltid i en bygning der de holder vakt i Wardak-provinsen i Afghanistan. Landet kommer dårligst ut på FNs lykkemåling. Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

Stenger kontorer, sier opp ansatte

Flyktninghjelpen forteller hva som nå skjer i et konkret land, Afghanistan.

– I en tid hvor menn, kvinner og barn i Afghanistan har akutt behov for internasjonal finansiering og støtte, står Flyktninghjelpen og våre partnere overfor drastiske kutt i finansieringen fra viktige givere. Dette gir oss ikke noe annet valg enn å foreta uholdbare reduksjoner i tjenestene våre, sier Suze van Meegen.

Flyktninghjelpen stenger nå provinskontorer og sier opp bistandsarbeidere.

– Disse kuttene har omfattende konsekvenser. De strekker seg fra lokalsamfunn som har mistet tilgang til grunnleggende hjelp, til tusenvis av erfarne afghanske medarbeidere som har mistet levebrødet sitt, sier van Meegen.

Mangler milliarder

Dette er situasjonen i Afganistan:

  • 22,9 millioner trenger nødhjelp.
  • I 2024 bidro USA med i underkant av 742 millioner dollar, eller 43,4 prosent av den humanitære finansieringen.
  • Den humanitære responsplanen for Afghanistan for 2025 er for øyeblikket bare finansiert med 13,3 prosent.
  • I januar innstilte USA pågående bistandsprosjekter, noe som førte til at mesteparten av det amerikanskfinansierte nødhjelpsarbeidet ble satt på vent eller avsluttet.
Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhendeavdelinga i Vårt Land. Han har arbeidd i Vårt Land sidan 1992 og har tidlegare vore deskjournalist, vaktsjef, nyhendeleiar og samfunnsredaktør (nyhenderedaktør) i avisa. Han skriv særleg om asyl-, flyktning- og integreringspolitikk, oppvekst og utanriks – og konsekvensar av vedtak i regjeringa og Stortinget. Tips gjerne på: bjbj@vl.no

Mer fra: Nyheter