Selv om KrF skulle floppe i kampen mot sperregrensen, viser en rekke galluper at representantene fra kretsene i Rogaland og Hordaland likevel har «sikker» plass i stortingssalen etter valget.
Alderen til tross: To alt rutinerte «ungdommer» kan da by på nye politiske takter fra KrF:
- Etter Olaug Bollestad (63), kan Rogalands Jonas Andersen Sayed (27) rykke inn.
- På den plassen partileder Dag-Inge Ulstein (44) ikke ville ha, er det duket for Hordalands Joel Ystebø (23).
To unge konservative menn? Eller er de to mer like dagens KrF enn partifolk og velgere vet?
Vårt Land har testet dem på politiske punkter. De snakker ikke i takt, i svarene finnes forskjeller. Mer om det siden.
Og hva sier de to mulige debutantene om seg selv – og hverandre?
– Selv om vi begge er unge menn under tretti, så har vi nok ulik appell og ulik personlighet. Vi kan utfylle hverandre på en god måte, tror Sayed.
Brøt med tradisjoner – ryddet vei for unge topper
21 år gammel ble han Norges yngste ordfører, i hjemkommunen Sokndal. Slik høstet han tidlig tunge lokalpolitiske erfaringer.
I høst vant han kampen mot KrFU-leder Hadle Bjuland (24) om førsteplassen på stortingslisten i Rogaland.
Joel Ystebø inntok Bergen bystyre som 18-åring og er i dag 2. vararepresentant til Stortinget. Nå går han inn i valgkamp som KrFs nummer én i fylket.
Gallupene viser lave tall for KrF. Men selv med et resultat på tretallet kan de to sammen med Agders Jorunn Gleditsch Lossius bli partiets nye trio på Stortinget. Lossius har stortingserfaring fra før.
Da dagens storting samlet seg for første gang, var gjennomsnittsalderen 45,7 år. For KrF var den 45,6. Ystebø og Sayed kan bryte dette bildet.
Nye tider – nye verdivinder
– Hva kan reaksjonen bli hos kolleger i andre partier?
– Med de erfaringene vi jo har, så må vi bare bevise at vi har en plass der. Vi skal vise at KrF er relevant i en ny tid, svarer Sayed.
Ystebø tror det at nettopp sånne som ham og Sayed inntar manesjen, nå er noe helt naturlig:
– Den siste tiden er mange unge blitt folkevalgt for KrF rundt om i landet. Da er det også naturlig på Stortinget. Vi lever i en tid med tydelige verdistrømninger blant unge. Jeg tror nok både jeg og Jonas her bærer på et generasjonsansvar.
Vi har jo veldig ulik personlighet. Jeg tror nok jeg kanskje er litt mer forsiktig.
— Jonas Andersen Sayed, KrFs førstekandidat i Rogaland
Han regner seg som en «ordførertype»
Men de går ikke helt i politisk takt: Ystebø har ofte vært i ilden med tydelige – ofte verdikonservative – utspill i mediene og i debattprogrammer.
– Hvor forskjellige personligheter er dere?
– Likheten er jo at vi begge er unge. Vi fikk politisk ansvar tidlig. Vi har vært folkevalgte. Og begge to av oss er aktive i pinsemenigheter, svarer Sayed.
– Hvor krasjer du politisk med Ystebø, da?
– Vi har jo veldig ulik personlighet. Jeg tror nok jeg kanskje er litt mer forsiktig. Kanskje litt mer «ordførertype», hvis det gir mening, svarer Sayed.
---
Landsmøte i KrF
- KrFs landsmøte i Bergen åpner torsdag og varer til søndag formiddag. Viktigste sak er vedtak av nytt partiprogram.
- Gjennomsnittet på gallupene peker KrF ned på tretallet. Likevel ligger partiet an til tre representanter.
- Det er i valgkretsene Agder, Rogaland og Hordaland KrF kan hanke inn mandatene. Ingen av dagens tre representanter stiller på nytt.
---
«Jeg er bergenser. Det er det som beskriver meg»
Ystebø smetter inn:
– Jonas er jo en nøktern og sindig rogalending. Jeg er en bergenser.
– Litt mer støyfull, da?
– Jeg er bergenser. Det er det som beskriver meg, svarer Ystebø.
Han tror ikke den politiske forskjellen på de to kommende tingmennene blir stor. Verdigrunnlaget splitter i alle fall ikke, mener han.
– Men i Stortinget inntar du kanskje rollen som provokatøren og aktivisten – og Sayed som den sindige pragmatikeren?
– Altså, jeg har jo vært i forhandlinger i Bergen om reelle løsninger og reell politikk, så jeg vil jo ikke se på meg selv som aktivist. Men jeg er nok hakket mer glad i det å sette ting på spissen og skape debatter, svarer Ystebø.
Hvor uenige er de om KrFs vei? Her er svarene
Men dekker de to over forskjeller som faktisk er der? Vårt Land stilte dem like spørsmål om politiske utfordringer for KrF.
• Hvilken verdisak må KrF vinne for å kunne delta i regjering eller signere et samarbeid?
Ystebø: Før et valg er det selvsagt vanskelig å gi klare svar om krav i eventuelle forhandlinger. Likevel tror jeg motstand mot aktiv dødshjelp, vern av frihet til å tro, friskoler, bioteknologi og abort blir viktig.
Sayed: Vi skal selvfølgelig ikke forhandle i Vårt Land. Men det er klart at saker som nei til dødshjelp, vern om trosfriheten, internasjonal solidaritet og nei til liberalisering av ruspolitikken blir viktig.
Jeg er nok hakket mer glad i det å sette ting på spissen og skape debatter.
— Joel Ystebø, KrFs førstekandidat i Horda
Slik tror de et «upopulært» KrF kan bli vinner
• På hvilket felt kan KrF vinne velgere med å gjøre seg mer «upopulær»?
Ystebø: Ved å la biologien være førende for forståelsen av kjønn, menneskeverdet og «familien først». Dette er temaer hvor vi møter motstand i kommentariatet og blant politiske motstandere. Men mange velgere deler vårt syn.
Sayed: Mange er enige med KrF i mye, men journalister og kommentatorer er ofte uenige med oss. Det lever jeg fint med. Et eksempel kan være forslaget om skattefradrag for barnefamilier. Der er det langt fra kommentatorene til folk jeg møter som kjenner hvor skoen trykker – og heier på forslaget.
Vil de to unge toppene la KrF styre med Frp?
• Bør KrF jobbe for å komme i regjering med Frp?
Ystebø: Hovedmål må være å løfte KrF over sperregrensen. Jeg er glad for at partiledelsen har vært krystallklare på at KrF går til valg på en ny regjering. Få måneder før valget er ikke tiden for å utelukke ulike ikke-sosialistiske konstellasjoner. Også et eventuelt samarbeid med FrP.
Sayed: Først og fremst er jobben å komme godt over sperregrensen og slik bidra til å gi landet en ny regjering. Å jobbe for mest mulig gjennomslag for vår politikk bør være vårt fokus nå – ikke å utdefinere andre partier som ønsker et skifte.
«Ikke mulig å akseptere fri abort frem til uke 12»
• Når loven nå er endret: Kan KrF akseptere forrige abortgrense på 12 uker – eller bør partiet arbeide for strengere lov?
Ystebø: KrF må aldri gi opp kampen for det ufødte barns rett til liv. Det gjør det ikke mulig å akseptere fri abort frem til uke 12. Jeg er glad for at dagens programformulering om en lov som vil gi det ufødte barn større rettsvern ligger fast. Så skal KrF med stor frimodighet ta kampene som vil komme: reversering av den nye radikale loven, få ned aborttallene og mot ytterligere abortutvidelser.
Sayed: Det viktigste for KrF nå er å få reversert denne radikale utvidelsen. Så ønsker KrF også en lov som bedre ivaretar fosterets rettsvern.
Hva kan de vinne med? Her er spådommene
Men hva tror de to blir vinnersaker for nettopp dem i høstens valgkamp?
– Alt det denne regjeringen har gjort av politikk mot valgfrihet, mot menneskeverd og i viktige verdispørsmål, blir viktig for Vestlandet igjen, svarer Ystebø.
– At vi er det eneste partiet på Stortinget som har en familiepolitikk som setter valgfriheten og fleksibiliteten til familien høyest, sier Sayed.
