Anne Bjørg (30) velger bort barn – frykter klimakollaps

Et fremtidsbilde preget av energikriser, pandemier, matmangel, vannmangel, krig og uroligheter gir dystre fremtidsutsikter. Derfor har Anne Bjørg Halse Lervik (30) bestemt seg for at hun ikke vil ha barn, skriver Dagsavisen i denne artikkelen.

– Det er et personlig valg, og det handler ikke om at jeg ikke er glad i barn, snarere tvert imot. Jeg har tanteunger og en lillebror på 9 år som jeg er veldig glad i. Men jeg er alvorlig bekymret for fremtiden. Å ha hovedansvar for barn i en mulig klimakollaps, i et samfunn der de trygge rammene forsvinner, føles ikke bra, sier Anne Bjørg Halse Lervik, som er student og klimaaktivist.

Å ha hovedansvar for barn i en mulig klimakollaps, i et samfunn der de trygge rammene forsvinner, føles ikke bra

—  Anne Bjørg Halse Lervik

– Er dette noe du alltid har tenkt, eller er det kommet med miljøengasjementet ditt?

– Mange faktorer spiller inn, men miljøengasjementet mitt er så klart en stor grunn til at jeg kvier meg nå.

Personlig valg

I nesten fem år har Anne Bjørg Halse Lervik jobbet i barnehage, både heltid og deltid ved siden av studiene. Der ble det snakket mye om at man skal være trygge og ansvarlige voksne.

– Det var ganske absurd å se kontrasten til nedprioriteringen av barns behov fra det offentliges side, gjennom at vi fortsatt ikke har fått reell bemanningsnorm i barnehagen, at lærerne ikke prioriteres – og at naturen, hele grunnlaget for barnas framtid, ikke settes høyere på den politiske agendaen, sier hun:

– Jeg engasjerer meg i klimasaken, men min egen påvirkningskraft til å gjøre framtida trygg for et potensielt barn oppleves som så liten, og ansvaret for et barn er så stort. Det er denne enorme forskjellen i ansvar og påvirkningskraft som skremmer meg.

I Sverige og Storbritannia sprer aksjonsformen #BirthStrike om seg. Aksjonistene velger bort barn fordi de mener vi står foran en eksistenstruende klimakrise, en krise som i stor grad skyldes passive politikere og slappe tiltak.

– Hva tenker du om en aksjonsform som #birthstrike?

– #birthstrike er en protest og et virkemiddel. Det poenget ser jeg selvfølgelig. Men mitt valg er ikke en protest. Jeg ønsker ikke å påta meg ansvaret for å føde barn inn i en så usikker fremtid fordi det føles ikke trygt og rettferdig for barnet. Det er også noen som snakker om den negative klimaeffekten av å få barn og at det allerede er for mange mennesker i verden. Men det er forbruksnivå og ikke overbefolkning i seg selv som er den største trusselen for klimaet i dag, og det er lett å havne inne på et økofascistisk spor om man begynner å tenke slik, sier Anne Bjørg Halse Lervik.

Ikke kontroversielt

Ingen i Anne Bjørg Halse Lerviks omgangskrets opplever valget hun har tatt som spesielt kontroversielt.

– En venninne av meg har sagt at det er bare hvis hun ikke tar inn over seg det som skjer med klimaet og naturødeleggelser, at det går an å glede seg over å kanskje skulle få barn, sier Anne Bjørg Halse Lervik.

– Jeg synes det er interessant av flere grunner: Det ene er at klimakrisen påvirker tanken om og opplevelsen av hva det vil si å få barn og bli forelder, selv om det kanskje ikke ender opp med endre utfallet av valget. Det andre er at det kanskje kan forklare hvorfor mange som allerede er småbarnsforeldre i dag, ikke melder seg mer aktivt inn i klimakampen.

– Man er så glad i ungene sine at man blir en slags klimafortrenger, heller enn fornekter. Man tør ikke tenke på det, rett og slett, sier Anne Bjørg Halse Lervik.

Hun synes det er alvorlig at mange unge og unge voksne ser så mørkt på fremtiden fordi det kan skape resignasjon. Døra inn til tanken om å få egne barn er ikke lukket hos henne, men det skal bare skje hvis klimasituasjonen forandrer seg.

– Jeg håper ingen oppfatter valget mitt som at jeg melder meg ut av klimakampen, for det gjør jeg absolutt ikke. Det har jeg ikke mulighet til. Min lillebror skal kanskje leve til 2090-tallet.

[ Knut Ivar Bjørlykhaug har økosorg ]

Utslippsbudsjett

I 2017 publiserte Energi og klima en artikkel der de slo fast at endring av levevaner og andre tiltak for utslippskutt er av størst betydning. I artikkelen ble det vist til en studie som slo fast at færre barn gir en langt større klimaeffekt enn både kutt i flyreiser og bilbruk. Studien var utført av forskere ved Universitetet i Lund i Sverige og University of British Columbia i Canada.

Ifølge studien er effekten av «ett barn mindre» 25 ganger større enn neste tiltak, som er å ikke bruke bil. Studien var avgrenset til å gjelde for den industrialiserte del av verden, som står for den største andelen av utslipp av klimagasser og derfor også må ta de største utslippskuttene.

Flere har derfor tatt til orde for at store klimakutt kan oppnås på kortere sikt ved at befolkningen i rike land, som i dag står for nær halvparten av utslippene, endrer levesett og livsstil i klimavennlig retning.

[ For Kagge forlag er ikke juleevangeliet verdens mest berømte julefortelling  ]

Matematisk riktig

For noen betyr det at de har valgt bort å få egne barn. Men er det noe av det mest klimavennlige vi kan gjøre?

– Både ja og nei, sier Erik Nakkerud, psykolog og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole.

Han har forsket på mennesker som ikke ønsker å få barn på grunn av klimaet. I podkasten «Barnløs på godt og vondt» snakker han om barn som klimavalg.

– Om man bare teller CO₂-ekvivalenter og andre mulige avtrykk av det å leve et liv, så gir det mening. Samtidig er det et uttrykk for en individorientert tilnærming til miljø- og klimautfordringene at disse kalkulatorene, som setter de ulike tiltakene opp mot hverandre, ser kun på forbrukeratferd og det den enkelte gjør, sier Nakkerud:

– Jeg skjønner godt at mange synes det som gjøres er utilstrekkelig og da velger litt drastiske valg for seg selv, enten ut fra en ren engstelse for fremtiden eller en form for aktivisme som fødselsnekt – eller birthstrikers som er den internasjonale versjonen.

[ Knut Josteins far var en profilert pastor. Men da han døde ble sønnen letta ]

Klimabekymringer mer presist enn angst

Personene i Nakkeruds forskningsprosjekt var også ivrige til å understreke at de ikke mener at alle måtte gjøre det samme som dem.

– Er det grunn til å ha så sterk framtidsangst?

– Jeg syns det gir mer mening å snakke om bekymringer. Angst gjør det til noe klinisk og mer sykelig. Og selvsagt kan bekymringer lede til angst, men jeg synes det er mer presist å snakke om klimabekymringer.

Jeg syns det gir mer mening å snakke om bekymringer

—  Erik Nakkerud, psykolog

– Vi lever i en tid med mye usikkerhet og uroligheter, har det satt fart i folks bekymringer for fremtiden, tror du?

– Det kan det ha gjort, men å velge å begrense egen reproduksjon av bekymringer og frykt for hvordan det kommer til å bli fremover, er ikke et nytt fenomen. Det har man sett både under den kalde krigen og atomkrigsfrykten tidligere.

[ Familien som ikke skulle bli husket ]