– Religionsfrihet står høyt i Norge, men det bør ikke være en statlig oppgave å bidra til ytterligere segregering i samfunnet på religiøst grunnlag, sier Dag Mossige, Aps gruppeleder i Stavanger.
Sammen med Øyvind Jacobsen i samme parti har de nettopp spilt inn et nytt kulepunkt til partiets program for perioden 2021-2025. «Arbeiderpartiet ønsker å gå bort fra statlig finansiering av religiøse friskoler», heter det i forslaget deres.
Dermed går Stavanger-duoen betydelig lengre i å bremse etableringen av friskoler enn programutkastet til Ap som nylig har vært på høring.
I det foreliggende programutkastet heter det blant annet at «Arbeiderpartiet vil si nei til etablering av nye kommersielle privatskoler og stramme inn privatskoleloven». Som Vårt Land tidligere har omtalt foreslås det også at kommuner skal få rett til å stoppe friskolesøknader.
Men tonen bør altså skjerpes ytterligere og spisses spesielt inn på religiøse privatskoler, mener Mossige.
– Jeg er ikke så redd for innholdet i de religiøse skolene, for de følger det nasjonale rammeverket. Vår bekymring er at elever på disse skolene risikerer å ikke treffe og bli eksponert for mennesker med andre meninger. Dermed får vi en ensretting på religiøst grunnlag, sier han.
[ Angriper Ap for å strupe friskoler ]
‘Legger opp til ensretting’
– Hva slags grunnlag har du for å påstå dette?
– Når det en privat religiøs skole har å tilby som alternativ er å legge større vekt på en religion, eller en retning innen en religion, legger det opp til en ensretting i elevgrunnlaget, sier Mossige.
I forslaget til de to Ap-politikerne heter det at det er «viktigere enn noensinne å skape fellesarenaer på tvers av religiøs overbevisning. Arbeiderpartiet respekterer skolens juridiske rett til etablering, men fellesskapet har slikt vi ser det, på ingen måte plikt til å finansiere skoler av denne karakter».
Videre skriver de: «Skulle det finnes det lovmessige hindringer for en slik gjennomføring, vil Arbeiderpartiet jobbe for å endre lovverket med mål om at offentlig støtte til religiøse friskoler bortfaller, og eller begrenses i størst mulig grad.»
– Hvorfor vil dere strupe støtten bare til religiøse privatskoler?
– Steinerskolen og Montesorriskolen tilbyr et pedagogisk alternativ. Det er noe som kan treffe en bredere gruppe elever. Å tilby Gud eller Allah, slik man gjør på religiøse privatskoler, er ikke sammenliknbart. En kristen skole treffer først og fremst kristne elever. Vi er for pedagogiske alternativer. Men det er ikke et pedagogisk alternativ for eksempel å legge Bibelen ytterligere til grunn, sier Mossige.
‘Skaper splid’
Kristelig Folkeparti reagerer kraftig på forslaget.
– Retten til å være annerledes og ikke mene det samme som flertallet, er en kvalitet ved vårt demokrati. Forslaget om å frata alle friskoler med et religiøst grunnlag rett til statsstøtte er et uttrykk for en autoritær liberalisme, hvor statsstøtten blir en belønningsordning for holdninger som politikerne liker, sier skolepolitisk talsperson i KrF, Hans Fredrik Grøvan.
Grøvan påpeker at toleranse handler først og fremst om å respektere de meninger og holdninger en selv ikke er enig i. Forslaget mener han derfor er «et uttrykk for intoleranse og mangel på respekt for mindretallets rettigheter i et demokrati».
Fjerner man den offentlige støtten, bidrar man dessuten til å innføre et klasseskille som Grøvan sier han «trodde ingen Ap-politikere var for».
– Det er trist å registrere at et stort lokallag i Ap velger å fremme et forslag som bryter med prinsippene i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, og i tillegg legger opp til at de kristne friskolene kun skal være for de foreldre med de tjukkeste lommebøkene, sier han.
‘Skaper splid’
Dag Mossige framholder at de ikke vil forby privatskoler, men offentlige midler bør heller gå til å styrke fellesskolen.
– Selv om den store delen av befolkningen går på offentlig skole, ser vi en kraftig vekst av friskoler, også religiøse. Det bidrar til å tappe elevgrunnlaget for fellesskolen. I flere bygder og mindre kommuner er dette en stor sak som skaper splid, sier han.
– Hvordan tenker dere å ivareta religionsfriheten med dette forslaget?
– Å gjøre dette til et spørsmål om religionsfrihet er et premiss vi ikke aksepterer. I Norge står man fritt til å tro det man vil. Det gjør man også med dette forslaget.
‘Står fritt til å tro det man vil’
Nylig gikk fristen ut for å sende inn andreutkast til Aps partiprogram. Dette skal så debatteres og endelig vedtas på landsmøtet i april.
Foreløpig er det ikke avklart om gruppelederen i Ap Stavanger blir sendt som delegat til Aps landsmøte, men Mossige er tydelig på at han vil utfordre eget parti dersom det skjer.
I 2017 vedtok Rogaland Ap et liknende forslag som det Mossige og Jacobsen nå har spilt inn til nytt partiprogram. Den gang var ordlyden at partiet må jobbe for å begrense opprettelsen av flere statlige støttede privatskoler organisert på religiøst grunnlag, skrev Stavanger Aftenblad.
[ Tajik ut mot «religiøs berøringsangst» i offentlig skole – vil ha debatt ]
