Det bekrefter både Arbeiderpartiets og Senterpartiets asylpolitiske talspersoner overfor Vårt Land.
– Ja. Regjeringens lovforslag følger opp et representantforslag, som vi var med på å sikre flertall for i Stortinget i 2018, skriver Masud Gharahkhani (Ap) i en SMS.
Også Sp var med på å sikre flertall den gang.
– Vi vil selvsagt følge opp, skriver Heidi Greni (Sp) per SMS.
Dermed går det mot flertall for lovforslaget, som Vårt Land først omtalte fredag.
[ Vil endre loven for å sikre at asylbarn ikke «straffes for foreldres feil» ]
Bare når barns beste veier særlig tungt
Det var Stortinget som i 2018 påla regjeringen å «utrede og fremme eventuelle forslag» som åpner for annen straff enn utvisning når «særlige forhold tilsier det, som hensynet til barns beste».
SV og KrF fremmet forslaget den gang. Ap og Sp sikret flertall for det.
Nå foreslår regjeringen å åpne for alternativ straff ved alvorlige brudd på Utlendingsloven, dersom utvisning rammer barn uforholdsmessig hardt. Som alternativ foreslår den at familier i stedet skal måtte vente inntil tre år lengre på permanent oppholdstillatelse.
Det er ikke snakk om en generell endring av praksis, men mulighet til å bruke skjønn i tilfeller der særlige hensyn til barns beste tilsier det.
Sp vil åpne for bøter også
Selv om både Ap og Sp nå varsler støtte, kan det fortsatt bli uenighet om detaljer i lovforslaget i Stortingets kommunalkomité.
– Sp mener det må komme flere alternativ til utvisning enn det regjeringa skissere, for eksempel bøter, skriver Senterpartiets Heidi Greni skriver i en SMS til Vårt Land.
Det kan heller ikke utelukkes at Ap vil ha innsigelser mot detaljer i lovforslaget.
Mens regjeringen viser til «alvorlige brudd på Utlendingsloven», peker Gharahkhani på familier som splittes «på grunn av mindre alvorlige brudd», som eksempel på hvem «utvisning slår uforholdsmessig hardt ut» for.
Ap og Sp: Uheldig for barna at regjeringen har somlet
Mens KrF og Venstre fredag jublet over at lovforslaget nå fremmes, mener både Ap-Gharahkhani og Sp-Greni at regjeringen har brukt for lang tid. Tre år har gått siden Stortinget påla den å foreslå lovendring.
– Det er svært uheldig. Utvisning ivaretar verken barnets beste eller integreringen i disse sakene, skriver Gharahkhani.
– Vi har lenge etterlyst flere verktøy i verktøykassa. Utvisning og flere år ute har hatt enorme konsekvenser særlig for småbarnsfamilier, skriver Greni.
Siden jul har vedtak om utvisning av 18 år gamle Mustafa Hasan og en jesidi-familie med barn født i Norge vakt reaksjoner. Verken Hasan, som nylig ble myndig, eller jesidi-barna kjenner noe annet hjem. Likevel skal de ut, fordi foreldrene løy da de søkte asyl.
Regjeringens lovforslag vil ikke ha tilbakevirkende kraft.
«Alle» unntatt SV stemte mot å stanse retur
Nettopp slike vonde asylskjebner var bakteppet da flertallet på Stortinget i 2018 påla regjeringen å foreslå lovendring.
Fredag varslet statsrådene Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og Guri Melby (V) at en arbeidsgruppe skal se på praksis i utvisningssaker der barn er berørt og behov for endringer.
Nylig stemte likevel både regjeringspartiene, Ap og Sp ned et forslag fra SV om å stille «alle retursaker som gjelder lengeværende asylsøkende barn» i bero i påvente av en gjennomgang av om Utlendingsnemnda (UNE) vekter barns beste «i tråd med lovgivers intensjon».
Da hadde flere advokater i et brev til Stortingets kommunalkomité advart om at UNE håndheving av reglene strider med menneskerettslige forpliktelser og lovverk for barn.
[ Analyse: Slik finner Ap, Sp og Frp sammen om streng asylpolitikk ]
SV: Kan ikke samtidig fortsette å kaste ut barn
– Når regjeringen erkjenner behovet for en gjennomgang, kan den ikke samtidig fortsette å kaste ut barn og unge som behandles for strengt og i strid med våre menneskerettslige forpliktelser. Mustafa Hasan-saken og lignende saker må stilles i bero, skriver SVs Karin Andersen i en SMS til Vårt Land.
Det var Andersen og KrFs Torhild Bransdal, som fremmet dokument 8-forslaget, som ligger til grunn for regjeringens lovforslag. De to ønsket å gå lenger i å sikre at barns beste skal veie tyngre i loven.
[ Sentrum tar form: Nye fylkeslag stiftet i Oslo, Viken og Innlandet i dag ]
---
Regjeringens lovproposisjon
- «Når en utlending har brutt utlendingsloven på en slik måte at det kan være grunnlag for utvisning, gis det hjemme [...]l til å vurdere om det som et alternativ til utvisning bør stilles krav om inntil tre års ekstra botid i Norge for å få permanent oppholdstillatelse».
- «De nye reglene om tilleggstid skal ikke danne grunnlag for noen generell oppmyking av praksis [...], men vil gi større fleksibilitet i særlige tilfeller, herunder i saker hvor det gjør seg gjeldende spesielle hensyn knyttet til barn».
- Med regjeringens opplegg kan asylfamilier måtte vente inntil åtte år på permanent oppholdstillatelse hvis de får alternativ straff til utvisning.
- For å hale i land høstens budsjettavtale med Frp gikk regjeringspartiene nemlig med på å heve tiden man må vente før man kan søke om permanent oppholdstillatelse til fem år.
- Kilder: regjeringen.no, Vårt Land
---
