– Det overrasker oss at kristen bakgrunn slår negativt ut når man skal søke jobb, sier Edvard Nergård Larsen, forsker ved KIFO, institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning.
Sammen med kollegaer har han sendt ut over 18.000 fiktive jobbsøknader til bedrifter i Norge, Nederland, Storbritannia, Tyskland og Spania. Nærmere 3.000 søknader har de adressert norske arbeidsgivere.
Nå skriver Larsen om funnene i sin nye doktorgradsavhandling, nemlig at både navn og religiøs tilhørighet kan ha en innvirkning på sjansene til å bli kalt inn til jobbintervju.
Reduserte sjanser
I CV-en oppga samtlige søkere at de hadde jobbet for en ikke-navngitt ungdomsorganisasjon. I halvparten av tilfellene ble organisasjonen til Kristian og Silje beskrevet som kristen, mens organisasjonen til Tariq og Yasmeen ble omtalt som muslimsk.
I de tilfellene religion ble nevnt hadde duoen med utenlandske navn kun 10 prosent sjanse for å bli innkalt til intervju. Men også Kristian og Silje opplevde forskjellsbehandling. Sjansen deres for å bli innkalt var nå 20 prosent.
Avholds og kristen
Av de fem landene undersøkelsene er utført i, er det kun i Norge at kristne diskrimineres, ifølge Larsen.
– Hva kommer det av?
– Det er mulig at norske arbeidsgivere anser det som upassende å nevne religiøs aktivitet i jobbsammenheng mer generelt.
En annen mulig forklaring kan være arbeidsgivers fordommer mot denne gruppen, mener Larsen.
– Å være aktiv i en kristen organisasjon kan gi arbeidsgivere assosiasjoner til konservative holdninger mer generelt. Nøyaktig hva arbeidsgiverne reagerer på er uvisst. For eksempel kan arbeidsgiver få en triviell idé om at vedkommende er avholds og ikke vil passe inn i arbeidskulturen sier, Larsen, som understreker at forklaringene kun blir spekulasjoner. Foreløpig har de ikke fulgt opp arbeidsgiverne i form av intervjuer.
– Kan det tenkes at søkerne velges bort fordi erfaringene fra kristne sammenhenger i noen jobber er mindre relevante?
– Kompetansen for alle var lik, og i CVen ble arbeidet i ungdomsorganisasjonen framstilt som relevant for jobben. Dersom vedkommende søkte på en kokkestilling, ble det for eksempel opplyst at den fiktive søkeren hadde laget mat i organisasjonen.
Bildet er ikke helt entydig. Kristent engasjement gir faktisk positive utslag for enkelte grupper, nemlig etniske minoriteter.
– Å være aktiv i en kristen organisasjon demper den diskrimineringen de ellers møter, opplyser Larsen.
Heller boms enn kristen
Vårt Land har tidligere skrevet om redaksjonsleder i pinseavisen Korsets seier (KS), Karl A. Jahr, som har uttalt at avisen ofte får henvendelser fra personer som ønsker å få slettet artikler der de står fram med sin kristne tro. Grunnen er at troen oppleves som et handikap når de skal søke jobb.
I et intervju med KS året før kunne Anders Lid fortelle at han er blant dem som har vurdert å la årene med kristent engasjement stå som tomme felt i CVen.
– Da vil arbeidsgiveren tenke at jeg levde som boms, men kanskje det er bedre, sa Lid, som blant annet har erfaring fra Ungdom i Oppdrag, og som styreleder i den lavkirkelige menigheten Norkirken.
Moralens vokter
Han er ikke overrasket over at forskning nå bekrefter fornemmelsen han selv hadde da han som 30-åring sto arbeidsledig etter å ha mistet jobben i et oljeselskap.
– Noen arbeidsgivere vil nok se på frivillige verv i kristne organisasjoner som noe positivt, men mange tror jeg anser det som noe fremmed. Kanskje er man redd for at kristne skal bli en festbrems på julebord, eller at det blir en klam hånd rundt lunsjbordet fordi man har en moralens vokter blant seg.
Lid valgte likevel å beholde kristenerfaringen på CVen, og fikk til slutt jobb.
– Men fortsatt er det slik at hver gang jeg skal i en jobbsituasjon, tenker jeg over hvor mye jeg skal sensurere meg selv, sier han.
Trist og alvorlig
Hovedfunnet i undersøkelsen viser at søkere som har typiske norske navn foretrekkes framfor utenlandske navn.
For stipendiat Larsen var dette som forventet. Fra før har forskning blant annet vist at et utenlandsk navn reduserer sannsynligheten for å bli kalt inn til intervju med omlag 25 prosent.
Avdelingsleder i Likestillings- og diskrimineringsombudet, Rønnaug M. Retterås, er kjent med at jobbsøkere med utenlandskklingende navn blir diskriminert på arbeidsmarkedet.
– Det er forferdelig trist og alvorlig at en jobbsøkers etniske eller religiøse bakgrunn påvirker sjansen for å bli kalt inn til intervju og få jobb. Det er ressurssløsing og noe samfunnet ikke kan utsette folk for.
– Vi vet også at jobbsøkerens tilknytning til islam kan slå negativt ut, men det at kristne jobbsøkere med etnisk norske navn også opplever dårligere muligheter på arbeidsmarkedet, er nytt for oss, sier Retterås, som opplyser at dette heller ikke er noe de får henvendelser om.
Retterås mener myndighetene må øke innsatsen for å motarbeide og forebygge negative stereotypier og rasisme mot grupper som opplever dette.
– Regjeringens kommende handlingsplaner mot rasisme, diskriminering og muslimfiendtlighet blir svært viktig for å få til den oppmerksomheten og satsingen som trengs.
LES MER:
• Over 70 prosent av norske journalister sier de ikke er religiøse
• Pernilla har angitt seg selv etter at kommunen innførte bønneforbud
• Forsker advarer: – Integreringen er blitt autoritær
---
Diskriminering
- Likestillings- og diskrimineringsombudet får årlig cirka 2.000 henvendelser om diskriminering.
- 15 prosent av henvendelsene handler om diskriminering basert på etnisitet, hudfarge, nasjonalitet, språk eller religion. Halvparten av de 15 prosentene handler igjen om diskriminering i arbeidslivet.
- Kilde: Likestillings- og diskrimineringsombudet
---
