– Jeg er rimelig sikker på at NLM kommer til å bli som Frikirken i Norge, men jeg tror utviklingen kommer til å ta litt tid, for dette er en tung materie, sier Andreas Bakke, pastor i Misjonssalen i Ålesund.
Han har sittet i en arbeidsgruppe som på vegne av hovedstyret i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har utredet et dokument om helhetlig menighetstenkning og organisasjonsstruktur. Mandag ble dokumentet offentliggjort, og i november skal det til behandling i rådsmøtet. De behandler saker av teologisk og prinsipiell karakter.
I utredningen har arbeidsgruppen foretatt en teologisk gjennomgang av NLMs menighetstenkning. Deretter har de dratt konsekvenser av dette for NLMs struktur. Bakke mener utredningen gir misjonsorganisasjonen en dytt i retning av å bli en ren frikirke. Et uttrykk for dette er at begrepet «menighet» brukes i utredningen. Bakke påpeker at også pastortittelen anerkjennes i dokumentet.
– At vi kaller oss menighet og også bruker kirkebegrepet er ganske nytt, selv om en del av oss har brukt det, sier Bakke, som ønsker utviklingen velkommen.
LES OGSÅ: Ny utredning: Åpner for kvinner i nytt sentralstyre i NLM
Grunnleggende endringer
– Dette er et av de mest radikale dokumentene NLM har lagt fram, sier Lars Gaute Jøssang, professor i samfunnsfag ved NLA Høgskolen Bergen og tidligere formann i NLMs hovedstyre.
En av utredningens største endringer ble omtalt av Vårt Land mandag. Dagens hovedstyre og rådsmøte foreslås avviklet til fordel for et sentralstyre der også kvinner skal få være representert. Samtidig vil det åndelige tilsynsansvaret ivaretas et annet sted i strukturen.
– Her er det ikke bare snakk om at de pynter på ting. Dette er grunnleggende strukturelle endringer, sier Jøssang.
Han sier at grunnstrukturen har vært omtrent den samme helt siden organisasjonen ble opprettet i 1891 og frem til i dag.
Kirkeliggjøring av NLM
Tidligere har Jøssang sagt at det pågår en «kirkeliggjøring» i NLM. Den ferske utredningen er et uttrykk for nettopp denne tendensen, mener han.
– Tidligere var statskirken en struktur man var hjemme i og drev arbeidet sitt innenfor. Nå er denne koblingen svekket. Det betyr at vi må drive butikken selv i alle ledd, inkludert dåp, nattverd, bryllup og begravelse. Historisk sett er denne omstillingen enorm, sier han.
Tradisjonelt har NLM vært organisert som et supplement til Den norske kirke med foreninger og arbeidslag drevet av frivillige. Siden 2000 har en annen utvikling skutt fart: Bedehusforsamlinger har utviklet seg til manges primærmenighet og tilbyr «hele pakken» selv med egne pastorer. I dag er det registrert 77 forsamlinger eller menigheter i NLM.
– Historisk har foreningen vært basisenheten i NLM. Nå er det menigheten som ser ut til å få den plassen. Omreisende forkynnere har stått sterkt, men nå blir pastorer viktigere, sier Jøssang.
Tror på flere kirker
Høgskolelektor Kenneth Fløistad Ellefsen ved Fjellhaug internasjonale Høgskole er enig i at kirkeliggjøringen av NLM forsterkes med dette dokumentet.
Her har hovedstyret både tydeliggjort hva de tenker kirken er og hva slags konsekvenser det får for måten organisasjonen skal styres på. Det er noe jeg har etterlyst, sier han.
I fremtiden tror han NLM vil bestå av enda flere fullverdige kirker.
– Mer midler brukes på arbeid i Norge, mens man tidligere satset på misjon utenlands. Det vil nok også utvikles flere fullverdige menigheter istedenfor foreninger, og man får pastorer der man tidligere har hatt frivillige ledere og forkynnere, sier Ellefsen.
Dette vitner om en profesjonalisering av det som tidligere var en ren lekmannsbevegelse, sier han. Dette får motstand blant enkelte grupper, ifølge ham.
– Noen vil holde tilbake fordi de fremdeles ser på NLM som en misjonsorganisasjon og en lekmannsbevegelse, og mener det er en åndelig arv vi ikke kan gi slipp på. Andre er som meg, som støtter NLM i å bli en kirke, og mener at det blir viktigere med en klar kirkestruktur, sier han.
Skyldes utvikling i Den norske kirke
Endringer i organisasjon, samfunn og kristenliv har gjort det nødvendig å tenke helhetlig om menighet og organisasjonsstruktur i NLM, påpekes det i utredningen.
– En av utfordringene med denne utviklingen har vært utydelige strukturer for å ivareta for eksempel trosopplæring og åndelig tilsyn, mener arbeidsgruppens leder Kåre Johan Lid, daglig leder i NLM.
Han mener utviklingen mot stadig flere NLM-menigheter dels skyldes den teologiske utviklingen i Den norske kirke, hvor Kirkemøtet i 2017 vedtok liturgien som åpnet for vigsel av likekjønnede. Utviklingen skyldes også påvirkningen fra frikirkelige miljøer, både i Norge og internasjonalt, «som løfter frem verdien av å bygge selvstendige menigheter med en tydelig profil», heter det i utredningen.
– Går NLM mer i retning trossamfunn med denne utredningen?
– Det vil jeg ikke ha noen mening om, men utviklingen går i retning av flere menigheter og forsamlinger. Dokumentet er foreslått for å holde organisasjonen samlet teologisk og strategisk med vidt ulike fellesskap som lokalt består av alt fra misjonsforeninger til tradisjonelle bedehusfellesskap, til menigheter. Det kan godt hende at man forstår NLM mer som et trossamfunn med dette dokumentet, men vi er først og fremst en misjonsorganisasjon som ønsker å drive med misjon, både i Norge og globalt.
LES OGSÅ:
