– Jeg opplever at jeg har fått noen evner og drømmer som jeg vil gå etter. Og det vil jeg oppfordre andre jenter til å gjøre også.
Det sier Seline Mjølhus, miljøarbeider på den kristne videregående skolen Drottningborg i Grimstad. I et innlegg i Vårt Land beskriver Mjølhus en ukultur i kristne miljøer. Hun forteller at det er lite rom for kristne jenter å uttale meningene sine, noe som kan gjenspeile seg i hvilke yrkesvalg disse jentene ender opp med å ta.
Mjølhus påpeker at kristne jenter oftest velger yrker som lærer, sykepleier og sosionom. Hun skriver i debattinnlegget at «vi ble ikke skapt ulike, bare så kvinner kunne ta seg én av tre jobber».
– Det er jo ikke slik at kristne jenter ikke skal bli lærere. Jeg vurderer å bli engelsklærer selv, understreker Mjølhus.
Selv er hun vokst opp som misjonærbarn i Kenya og Tanzania, og ønsker å bruke en lærerutdannelse utenfor Norge. Nå jobber hun som miljøarbeider på Drottningborg videregående skole, mens hun studerer et årsstudium innen helse, ernæring og trening.
Mener næringsliv og kvinner hører sammen
Gina Gjerme jobber innen næringsliv og teknologi, og er opptatt av at kvinner også er med påvirke den bransjen. I tillegg leder hun pinsemenigheten Salt, sammen med ektemannen sin, Øystein Gjerme.
– Som kirke og samfunn må vi være flinke på å løfte opp kvinner og det å ha tydelige meninger. Om Mjølhus opplever det slik hun beskriver i debattinnlegget gjør det meg opprørt. Slik skal det ikke være, sier Gjerme.
Selv opplevde hun støtte da hun skulle velge yrkesvei, spesielt fra faren sin.
– «Du må inn i teknologi og business», sa han til meg. Det ble også naturlig da jeg og mannen min reiste til USA for å studere. Han studerte teologi og jeg business.
Gjerme kaller det en generalisering, men tegner et bilde av en typisk mann som vil se på kvalifikasjonene til en jobb og tenke «ja - dette kan jeg, dette kan jeg», for så å søke på jobben. Kvinnen ser på kvalifikasjonene og sjekker av de aller fleste punktene, men ser én ferdighet hun blir usikker på. «Nei - dette kan jeg ikke», og søker ikke.
– Kvinner må på banen, men like viktig er det at vi rundt heier frem og sier: «dette får du til», sier Gjerme.
Gjerme forteller at de i Salt har vært bevisste på kjønnsbalanse fra starten av. De jobber målrettet for å få både kvinner og menn på scenen og i ledelse.
– Her om dagen sendte jeg en podkast med en kvinnelig forkynner til lederteamet. Hvem er hun her, hun må vi få frem, skrev jeg. Det er aktiv leting og satsing på kvinner som får de frem, og som igjen kan inspirere andre kvinner, sier Gjerme.
Merkbar tendens på bibelskole
Line Stordal Raknes jobber som lærer på Bibelskolen Fjellhaug. Hun har også lagt merke til tendensen Mjølhus beskriver.
– Jeg kjenner igjen noe av det, helt klart. I tillegg til at jeg tenker at noe av det er individuelt. Men jeg har helt ærlig stilt spørsmål selv om hvorfor det er så mange som velger akkurat de yrkene, sier Raknes.
Hun understreker imidlertid at de yrkene det er snakk om, i stor grad er dominert av kvinner, også blant arbeidstakere uten kristen bakgrunn.
Når det gjelder jenter som begynner på en utdanning til tross for at de ikke egentlig kan tenke seg et omsorgsyrke, tror Raknes det handler mer om den generelle usikkerheten folk i 19-20-årsalderen går gjennom. Det både tror og håper hun at flere finner ut av etter en stund.
– Å være ung og skulle vite hva man vil bli er en utfordring i seg selv.
Raknes synes det er veldig trist hvis det finnes jenter som går rundt med en lederspire i seg som ikke vekkes. Hun frykter at jenter som hadde passet til å være ledere eller gå inn i andre typer yrker, tilhører et miljø hvor de ikke ser kristne damer med et mangfold av jobber, kanskje ikke finner sin plass.
– Det er viktig at vi som jobber med ungdom tar ansvaret med å vise at det finnes et større mangfold.
Utradisjonelle yrkesvalg vekker spørsmål
– Det er veldig mange lærere og sykepleiere i mine kretser, men jeg kjenner meg ikke igjen i at det var noe press da jeg skulle velge yrke.
Det forteller Lisa Marie Hopland. På grunn av at hun alltid har likt å skape ting og se utvikling, har hun studert innovasjon. Nå jobber hun i et byrå som aktiviserer bydeler og nabolag.
– Det jeg derimot har opplevd er at folk stusser over at jeg gjør noe annet. Jeg får spørsmål og må alltid fram med «refleksjonsboka» når jeg forteller hva jeg driver med.
Hun forteller at hun har vokst opp med en tanke om at hun kunne bli det hun ville og med takhøyde for å mene ting, også for jenter. I likhet med Line Stordal Raknes, trekker Hopland imidlertid fram hvordan forbilder kan spille inn på valg av yrke.
– Vi har kanskje litt ensformige forbilder i kirkeverden, sier hun og legger til:
– Hvis man kjenner mange som gjør andre ting enn det man selv er vant til, er det større sjanse for å gjøre originale ting.
