I midten av november vedtok Kirkemøtet i Den norske kirke støtte til anbefalinger om stans i oljeleting. Vedtaket har provosert flere den siste uken.
Allerede dagen etter vedtaket, det vil si onsdag forrige uke, meldte 434 personer seg ut av Den norske kirke. Det er mer enn de 10 foregående dagene til sammen, kunne Nettavisen melde.
Nå har Vårt Land fått oppdaterte tall fra Kirkerådet. I løpet av ei uke har de mottatt totalt 1.724 utmeldinger. Tallene omfatter utmeldinger gjort mellom onsdag 17. november til og med tirsdag 23. november.
Til sammenlikning meldte 2.600 seg ut hele november i 2020, mens 1.400 meldte seg ut samme måned i 2019. Til sammen meldte rundt 12.000 medlemmer seg ut av Den norske kirke i 2020.
Preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, omtaler de ferske tallene slik:
– Det er naturlig at vedtaket som ble fattet på Kirkemøtet avstedkommer noen reaksjoner av denne typen. Samtidig er det viktig for oss å være tydelige på at kirken ikke ser på dem som jobber i petroleumssektoren i Norge som et problem. De gjør en svært stor innsats for verdiskaping for det norske samfunnet, sier han.
[ Flere hundre har meldt seg ut fra Den norske kirke etter Kirkemøtets olje-vedtak ]
Aktivitet i Facebook-grupper
I det omdiskuterte vedtaket heter det at Kirkemøtet vil «be den norske regjeringen lytte til anbefalingen fra IEAs rapport NetZero by 2050 A Roadmap for the Global Energy Sector, May 2021 om å stanse ytterligere leteaktivitet etter olje og gass på norsk sokkel».
Preses opplyser at de ikke vet hvorfor de som velger å melde seg ut gjør det, siden de ikke etterspør årsak i utmeldingsprosessen. De har likevel fått noen indikasjoner på at vedtaket kan ha vært en medvirkende årsak til den siste ukens medlemsras.
– Vi har mottatt en del henvendelser i kjølvannet av Kirkemøtets vedtak, der flere skrev at de vurderte å melde seg ut eller hadde sendt utmelding, sier han.
---
Kirkemøtet
- Kirkemøtet er det øverste demokratiske organet i Den norske kirke og møtes en gang i året
- 116 medlemmer var samlet da årets kirkemøte ble avholdt i Trondheim, 11.–16. november.
- 27 saker sto på sakslisten til Kirkemøtet 2021, noe som er rekordmange saker. I tillegg ble tre saker behandlet som fjernmøte i mars.
- Årets kirkemøte behandle blant annet saker om rekrutteringsstrategi, kirkelig kulturarv, regler om kirkevalg og strategi for hele Den norske kirke.
Kilde: Den norske kirke
---
Det skal dessuten ha vært stor aktivitet i Facebook-grupper for oljearbeidere, der flere titalls skrev at de ville melde seg ut, kunne Nettavisen melde forrige uke.
Preses påpeker at spørsmålet om leting etter nye felt med olje og gass er en av mange utfordringer på veien mot å nå klimamålene.
– Dette temaet er det knyttet mange og dype følelser til. Spesielt blant folk selv jobber i oljenæringen eller har familie og nære som gjør det.
Samtidig gjør han det klart at samfunnet i aller høyeste grad vil trenge kunnskapen og kompetansen til de som arbeider i oljenæringen i omstillingen i det grønne skiftet.
[ Rekordmange nye offshoreprestar klare for teneste: Kan møte frustrerte oljearbeidarar ]
---
«Mer himmel på en truet jord»
- På Kirkemøtet ble det tirsdag 16. november fattet vedtak i saken Mer himmel på en truet jord, som handler om Den norske kirkes (DNK) stemme i klimaspørsmål frem mot 2030.
- Dokumentet inneholder flere deler, blant annet om teologi, konkret klimaarbeid i kirkens egen virksomhet og hvordan kirken som samfunnsaktør bør være pådriver i klimasaken.
- Også Ungdommens kirkemøte (UKM) har hatt klimaspørsmål på agendaen.
---
Tidligere medlemsbyks
Det har også tidligere vært flere utmeldinger knyttet til ulike vedtak på Kirkemøtet, opplyser Fykse Tveit. Ett eksempel er sakene knyttet til likekjønnet vigsel.
– Det var flere som meldte seg ut både den gang likekjønnet vigsel ikke fikk flertall, og da det noen år senere ble vedtatt, sier han.
Samme dag som Kirkemøtet vedtok liturgien som gjorde det mulig for homofile å gifte seg i Den norske kirke, meldte over 800 personer seg ut av kirken, skrev Vårt Land.
På spørsmål om preses er bekymret for utmeldingstrenden, svarer han følgende:
– Det er trosfrihet i Norge, og enhver må selv vurdere sitt medlemskap. Samtidig er vi opptatt av å understreke at det er rom for mange ulike meninger innenfor Den norske kirke – det var det før dette vedtaket og det er det fortsatt etterpå, sier han, og legger til:
– Kirkemøtemedlemmenes engasjement i denne saken springer ut av kirkens tro og håp for hele verdens framtid, og hvordan vi som fellesskap i Norge må ta ansvar sammen.
[ Meldte seg ut av kirken etter 80 år - vet ikke hvor de skal gå ]
Oppfordret medlemmer til utmelding
Human-Etisk Forbund mener at de også har vært en medvirkende årsak til utmeldingshoppet i Den norske kirke forrige uke. De har hatt en ryddekampanje hvor forbundet ba medlemmer som var registrert både hos dem og i et annet tros- eller livssynssamfunn om å melde seg ut av sistnevnte, opplyste de til Nettavisen for ei uke siden.
Forbundet får ikke statsstøtte dersom medlemmene deres både er registrert i kirken og Human-Etisk Forbund, sa kommunikasjonssjef Marit Øimoen til avisen.
Øimoen sier til Vårt Land at de fra 12. november til i dag har registrert 2406 unike åpninger av forbundets e-post med oppfordring til å melde seg ut av annet tros- eller livssynssamfunn.
I samme periode har det vært 538 unike klikk til kirkens utmeldingsløsning direkte fra mailen.
De fleste mailene ble sendt ut 17. november, det vil si dagen etter Kirkemøtets vedtak.
– Det har også vært klikk til forklarende side hos oss, med videre vei til utmeldingsløsning, skriver hun i en e-post til Vårt Land.
