Slik var dramaet i rettssaken mot Päivi Räsänen

Päivi Räsänen skrev seg inn i rettshistorien da hun mandag morgen entret rettssal 209 i Helsingfors tingrett. Den tidligere innenriksministeren ble da den første i Finland til å sitte på tiltalebenken for hetsing av homofile.

Saken regnes som prinsipielt viktig fordi Räsänens forsvar bygger på at hun kun har videreformidlet et kristenkonservativt seksualsyn, som hun mener å ha belegg for i Bibelen.

Et lignende forsvar har aldri har blitt prøvd for en finsk domstol, og det er ventet at avgjørelsen vil skape presedens i det finske rettssystemet – og potensielt i resten av Europa.

Måtte be aktoratet om å skru opp tempoet

Räsänen ble møtt av et samlet finsk pressekorps da hun ankom tingretten like før klokken ni, finsk tid. Utenfor hadde et titalls demonstranter trosset vind, kulde og slafseføre for å vise sin støtte til den splittende riksdagspolitikeren.

[ Kulturkrigen i Helsinkis rettssal ]

Med en skinninnbundet Bibel i hånda forsikret hun de fremmøtte om at hun var klar til å kjempe for kristnes tros- og ytringsfrihet – hele veien til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, om nødvendig.

Da tiltalebeslutningen ikke offentliggjøres før den leses opp i retten, var det i forkant knyttet spenning til hvordan aktoratet kom til å prosedere og hvilken straff de ville nedlegge påstand om.

Rundt kvart på ti var retten satt. Da begynte statsadvokat Anu Mantila og distriktsanklager Maija Päivinen, som fører saken på vegne av Riksadvokaten, å presentere tiltalebeslutningen.

Det som i utgangspunktet skulle være en formalitet – å lese opp et ti siders langt dokument – varte i halvannen time. To ganger forsøkte dommer Tuomas Nurmi å få aktoratet til å skru opp tempoet, og anmodet påtalemakten om å spare ytterligere bemerkninger til prosederingen.

– Overskrider religionsfrihetens rammer

Räsänen er siktet etter den finske straffelovens paragraf 11-10 om «hets mot folkgrupper». Den gjør det straffbart å offentliggjøre «informasjon, meninger eller andre meldinger der en gruppe trues, nedtales eller hånes» på bakgrunn av deres opphav, religion eller legning. Videre referer tiltalebeslutningen til seksjoner i den finske grunnloven, som slår fast at staten har plikt til å verne om alle finske borgeres menneske- og likeverd.

For dette nedla aktor påstand om at Räsänen idømmes 120 «dagbøter». Én dagbot betyr halvparten av den idømtes daglige disponible inntekt. I tillegg bes det om at det publiserte materialet fjernes.

Aktoratet startet med å understreke at rettssaken ikke handler om hva det er lov til å tro, eller hvordan Bibelen skal tolkes. Når påtalemakten likevel mener at Räsänen kan felles, argumenteres det langs tre hovedlinjer:

For det første mener aktoratet at Räsänen har omtalt homofili som en sykdom. Dernest mener de å kunne påvise at hun har gitt uttrykk for at homofile er iboende mer umoralske, og «ødelagte» som mennesker. Hun har også, ifølge statsadvokaten, ytret at homofile ikke er skapt i Guds bilde på samme måte som heterofile.

I sum mener aktoratet at utsagnene fornekter utsagnene homofiles like- og menneskeverd, og overskrider derfor ytringsfriheten og religionsfrihetens rammer.

I retten kom det fram at forsvaret langt på vei er enig i at en slik tolkning kvalifiserer til domfellelse. Diskusjonen gikk derfor hovedsakelig på hvorvidt en slik tolkning er rimelig.

Hentet fra en lærebok på 80-tallet

Det første, og mest omfattende, tiltalepunktet går på samlivspamfletten «Til mann og kvinne skapte Han dem: Homofile forhold utfordrer det kristne menneskesynet».

I heftet fra 2004 står det blant annet at det er vitenskapelig bevist at «homoseksualitet er en psyko-sosial utviklingsforstyrrelse». Räsänen skriver også at de som argumenterer for at homofili kun er en sunn og naturlig variasjon underkjenner forskning på homofiles oppvekst og familiebakgrunn.

[ Jehovas vitner nektes statstilskudd ]

Under aktoratets utspørring vedgikk Räsänen at ordbruken kunne fremstå som uheldig, og at hun hadde formulert seg annerledes dersom hun skulle omtalt temaet i dag.

Hun minner om at pamfletten ble skrevet i 2004, og forteller at alle begrepene er hentet fra en lærebok hun hadde som medisinstudent på 70- og 80-tallet. Videre understreker hun at hun aldri har brukt ordet sykdom, men ordet «forstyrrelse». Det er ifølge henne ikke ment som et nedsettende begrep, men som et «klinisk forståelsesbegrep».

Skapt av Gud?

I pamfletten beskrives også homofile som «ødelagte», og at en kombinasjon av samfunnets aksept for promiskuitet og homofili åpner opp for overgrep og «gjør det enklere for menn å ha seksuell kontakt med mindreårige gutter».

Räsänen vedgår at utdraget kan oppfattes feil når det tas ut av kontekst, og forsøker å presisere at dette er en kritikk av samfunnets aksept for promiskuitet generelt, uavhengig av seksuell orientering. At det her bare er homofile som nevnes, er ifølge Räsänen bare fordi det er homofilt samliv som er tema for pamfletten.

I radioinnslaget «Hva tenkte Jesus om homofile?» blir Räsänen spurt om ikke homofili kan ha en genetisk komponent, og om det i så fall betyr at homofili er skapt av Gud. Til dette svarte Räsänen hun ikke tror at den genetiske komponenten er spesielt stor, men at «menneskeheten også har degenerert gjennom historien, og ikke nødvendigvis er slik det ble skapt av Gud». I innslaget sier hun også at det er «innlysende at mennesket ble skapt heterofilt».

[ Vårt Lands lengre intervju med Räsänen i fjor sommer ]

Aktoratet mener at Räsänen med dette ga uttrykk for at homofile er mindreverdige i forhold til heterofile.

Forsvaret prosederte på at utsagnene må ses i kontekst av programmets format. Det er et program som er kjent for å være ledig og rapp i stilen, hvor spørsmålene kommer kjapt og uforberedt. Räsänen og hennes forsvarer vektla også at utsagnene må tolkes innenfor rammene av den kristne forståelsen av arvesynd – at alle mennesker avviker fra hvordan Gud har skapt oss.

Kranglet om syndsbegrepet

Aktoratet mente også at Twitter-innlegget hvor hun betegner homofili som «en synd og en skam», må forstås slik at homofile er mindre verdt i Guds øyne. Under utspørringen ble det tydelig at Räsänen lot seg irritere av en slik tolkning, og det hun mente var en «total mangel på innsikt i grunnleggende aspekter ved det kristne verdensbildet».

– Det har jeg overhodet ikke ment, og det strider fundamentalt mot min kristne kristne overbevisning. I Guds øyne er vi alle like, og vi står alle ovenfor Gud som syndere, svarte hun på aktors påstand.

Et gjennomgående tema i hennes forsvar var at hun aldri har uttalt seg om homofile som gruppe, eller homofili som orientering. Hun har, ifølge forsvaret, bare gått imot homofil seksuell praksis.

– Det finnes ikke ett eksempel i landets historie på at noen har blitt dømt for «hets mot en folkegruppe», og samtidig understreket gjentatte ganger at den samme gruppen fortjener respekt, likeverd og menneskerettigheter på samme måte som alle andre, sa Matti Sankamo, som er Räsänens forsvarer.

Etter åtte og en halv time med forhandlinger måtte hoveddommeren til slutt banke klubben i bordet, på tross av at rettssaken ikke var ferdig. Partene ble enige om å møtes igjen 14. februar, før de tydelig slitne forlot rettslokalene litt etter klokken seks på kvelden. Det markerte samtidig slutten på en unik dag i europeisk rettshistorie.