Religion

– Vi har alminneliggjort kirken så til de grader

ÅNDELIGHET: Er det pinlig å være «for» kristen i folkekirka? På mange måter er svaret ja, mener teologene Joel Halldorf og Merete Thomassen.

– Jeg har snakket om denne prestegenerasjonen som «reparasjonsgenerasjonen». Man skal reparere fortidas autoritære synder, denne presterollen som tidligere var «far sjøl»; embetsmann, økonomisk privilegert og levde et forbilledlig liv, sier teolog Merete Thomassen ved Teologisk fakultet (TF) ved Universitetet i Oslo.

Sammen med den svenske forfatteren, filosofen og teologen Joel Halldorf diskuterer de i Vårt Lands nyeste podkastepisode av Åpenbart hva folkekirkene i de to landene kan ha mistet på veien mellom «hellig prest» og «kirka for absolutt alle».

En av konsekvensene kan være et fravær av spiritualitet. Ifølge selv svenske biskoper kan det føles pinlig å be høyt på en personalsamling, ifølge Halldorf.

– I Svenska kyrkan har man hatt en identitet om at man ikke er som frikirker eller karismatiske menigheter, som løfter hendene og sukker «halleluja» og «Jesus». Man er «noe annet» – men hva det er, vet man ikke helt, sier Joel Hallforf om en av tankene bak teksten han skrev i Expressen, som er bakteppet for podkastepisoden.

Den nye prestens dilemma

Fra den sosialetiske dreininga i teologien på 60-70-tallet la prester vekt på «vi er som alle andre», ifølge Thomassen, og «med god grunn».

– Man skulle være lyttende, ikke autoritær. Jeg er jublende glad for det, sier hun, men beskriver hvordan man kanskje nå har gått til den motsatte ytterligheten.

Teologen synes det er tveegget å ‘raljere’ om prester, som hun vet jobber hardt og oppriktig, og har stor beundring for. Å skulle ha veldig lave terskler til kirka setter likevel prester i en skvis, ser både Halldorf og Thomassen.

– Man strekker seg veldig langt – og forstrekker seg. Å finne presterollen i dagens sekulære samfunn, tror jeg ikke vi har kommet i havn med, sier Thomassen.

---

Podkasten Åpenbart

  • Vårt Lands nye samtalepodkast.
  • Annenhver mandag stiller religions- og featureredaktør Elise Kruse og journalist Ruth Einervoll Nilsen spørsmål som ikke nødvendigvis har åpenbare svar.
  • Temaene vil variere innen for religionens, åndelighetens, etikkens og eksistensens verdener.
  • Episodene kommer til å ha gjester og faste spalter, og kan høres på de fleste strømmetjenester for podkast, som Apple, Spotify, Google og Podbean.

---

«Easy to get»

Teologene har begge hørt adjektivet «prestete» blitt humoristisk brukt om en person som prøver litt for hardt å være på tilbudssida, og er noe «easy to get», som TF-teologen kaller det.

Joel Halldorf mener prester i dag kan koste på seg en litt mer veiledende rolle.

– Vi har hatt en forkynnelse lenge som har vært bekreftende, «Gud elsker deg som du er», «glem ikke at du er verdifull» og så videre. Det er jo sant, og det må vi ikke slutte å si – men jeg tror mennesker i dag også søker konkret veiledning fra prester, sier han.

Det han savner, er en kirke som viser tydeligere hvordan å praktisere den åndelige dimensjonen av kristentroa. Han håper på fellesskap, samtaler og steder å få veiledning.

– Jeg tror de svenske og norske folkekirkene må finne hverdagsspiritualiteten, sier han.

Savner det uutgrunnelige

Kirken er god på de lave dørtersklene, men har kanskje glemt sine dype hvelv, konkluderer de to.

– Vi har alminneliggjort kirken så til de grader, men hvor er det uutgrunnelige, det mystiske, spør Merete Thomassen seg, og konkluderer med teolog Gustaf Wingrens boktittel «Öppenhet och egenart».

– Jeg tror kirkens folk har vært veldig opptatt av åpenhet. Som et tankeeksperiment: Hva om vi nå gønna på med vår egenart?

– Så ble vi kanskje litt rarere. Men kanskje også mer attraktive, sier Thomassen.




Ruth Einervoll Nilsen

Ruth Einervoll Nilsen

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet som journalist siden 2012, og har to bachelorgrader, i journalistikk og sammenliknende politikk, i tillegg til en mastergrad i menneskerettigheter med spesielt fokus på religionsfrihet.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Religion