Russiske soldater leter etter deg, er beskjeden fra naboene til Dmitry Budyu.
Det er mars i Melitopol, en by sørøst i Ukraina. Krigen mot Russland har vart i snart en måned. Budyu, som er pastor i pinsemenigheten Livets Ord, er på en svipptur innom huset sitt. Dagene går til å bistå de i lokalsamfunnet som trenger hjelp. Når han er ute, legger naboene merke til at det kommer et helikopter som ser ut til å observere pastorens hus.
Morgenen 19. mars, rundt klokken halv sju, blir huset omringet av russiske soldater, og Budyu blir bedt om å bli med dem. Dagen slutter med at pastoren får en svart pose over hodet. Det er siste gang offentligheten hører fra ham. Inntil nå.
– Nervene i høyspenn
– Når jeg var i Ukraina fokuserte jeg på å holde hodet over vann, og jeg følte meg egentlig bra. Nå føler jeg meg rar. Kroppen er avslappet, men nervene er i høyspenn, sier Dmitry Budyu.
Han snakker mer Vårt Land på en videosamtale fra Warszawa i Polen.
Forrige måned ble det kjent at Budyu hadde blitt tatt til fange av soldater. Den 19. mars skrev svenske Dagen om at den svenske søsterkirken til Budyus kirke, hadde opplyst om at bevæpnede russere hadde bortført Budyu. Vårt Land skrev også om hendelsen.
– Jeg vil ikke si at jeg var redd. Men det er klart at plutselig så er du adskilt fra familien. Du vet ikke hvordan det går med dem, du vet ikke hvor lenge det er til man kan slippe løs, og du vet i det hele tatt ikke noe om hva som kommer til å skje, forteller Budyu.
Hvorfor Budyu var av interesse for russerne, får du lese mer om senere.
Fiende nummer 1 på vei gjennom Krim
Det tok ti dager før omverdenen fikk høre noe mer om den bortførte pastoren. Det skjedde mandag 28. mars, da Budyus kone Helen skrev en Facebook-melding om at mannen hadde kommet hjem.
– En gledens stund?
– Det var et lykkelig øyeblikk. Min familie hadde ingen tro på at jeg skulle slippe fri så raskt. De fortalte at de ikke hadde følt de kunne stole på noe av det de ble fortalt av militæret.
Nå er hele familien samlet i Polen: Dmitry og Helen, deres sønn og svigerdatter, og deres datter og svigersønn, og ett barnebarn. De ankom Polen tirsdag ettermiddag forrige uke. Veien til nabolandet i nord var alt annet enn lett, ifølge Dmitry. For den måtte gå gjennom det russisk-okkuperte Krim. Der blir du raskt fratatt mobil og pass. Og når russerne sjekket passet Budyu, fikk de vite at han er en amerikansk statsborger.
– Da ble det fort mer intenst, sier pastoren.
Anholdt, avhørt og alene
Etter at russerne fikk vite om statsborgerskapet til Budyu, skilte russerne familiemedlemmene fra hverandre, ifølge pastoren. De ble alle avhørt alene i ulike rom, og skal alle ha fått den samme introduksjon: «Vi har mange spørsmål».
– Vi ble anholdt i 18 timer og avhørene varte i åtte timer. For å være ærlig, så trodde jeg at det kom til å ende med at vi måtte dra tilbake, sier Budyu.
Men de fikk altså lov til å passere. Nå jobber Budyu på spreng med å få visum til USA for samtlige i følget.
– Hvordan ble det til at du ble amerikansk statsborger?
– Min familie emigrerte fra Sovjetunionen til USA i 1981. Vi måtte flykte på grunn av den religiøse forfølgelsen, forklarer Budyu.
40 år senere føyer pastoren seg inn i rekken av religiøse ledere som har blitt bortført av russiske soldater, et fenomen Vårt Land har omtalt tidligere.
Budyu bodde flere år i USA, men dro så tilbake til Ukraina med kona. Der har de vært aktive i kirkelige aktiviteter i over 30 år.
---
Livets ord
- Grunnlagt i Uppsala i 1983 av Ulf Ekman.
- I dag finnes det Livets ord-forsamlinger i blant annet Sverige, Ukraina, Armenia, Georgia, Russland, Vietnam, Aserbajdsjan, India og andre land i Europa, Afrika og Sentral-Asia.
- Bevegelsen driver også TV-sendinger, og har misjonærer i blant annet Russland, India og Vietnam.
- Den første norske underavdelingen ble stiftet i Oppdal i 1995. Organisasjonen har også hatt nær kontakt med den norske trosbevegelsen, blant annet Oslo Kristne Senter og tidligere Levende Ord i Bergen, som nå heter Credokirken.
Kilde: Store norske leksikon.
---
– De stjal fra kirken vår
Vi skal tilbake til morgenen da Budyu ble arrestert. Pastoren forteller at familien fulgte med på aktiviteten som foregikk utenfor, gjennom vinduene i første etasje. Budyu anslår at han så fire SUV-er og rundt 15 personer.
– De hoppet over gjerdet, omringet huset og ba meg komme ut med hendene over hodet, noe jeg gjorde.
Soldatene ransakte huset og tok alle dokumentene, telefonene og datamaskinene, ifølge Budyu. Så dro de med seg pastoren til Livets Ord-kirken hvor de gjorde nøyaktig det samme. Der tok de også penger fra safen, forteller pastoren.
Det var etter kirkeplyndringen at pastoren fikk en svart bag over hodet før han ble fraktet til en celle.
«Celle-pause» med maskerte menn
Når hetta endelig ble tatt av, befant Budyu seg i en provisorisk celle. Han beskriver stedet som «gammelt, møkkete og med en forferdelig lukt».
– Det var kun noen jakker og noen gamle puter der, så jeg brukte de til å lage en slags seng. Gulvet bestod av metall og noen slite planker, og på veggene var det størkna blod. Jeg lurte på hva det handlet om.
Pastoren forteller at han raskt ønsket å gi en beskjed til familien og menigheten om at han var i live. Så han spurte soldatene om de kunne hente bibelen hans, noe de gjorde.
– De hentet den i kirken og sa til folkene der at jeg hadde bedt om den. Slik visste jeg at beskjeden ville bli videreformidlet til familien min.
En bibel kan komme godt med i en celle som den Budyu befant seg i. I en ende av rommet stod et ødelagt toalett, som ifølge Budyu var mer som et hull i bakken. Det kom ikke noe vann ut av vasken ved siden av, så Budyu måtte bruke en vannkilde tilknyttet toalettet. Han fant en tapp hvor det dryppet vann, så pastoren samlet det opp i en bøtte slik at han etter hvert kunne vaske seg. Drikkevann og mat ble levert til ham en gang om dagen.
– Det virket ikke som om maten var noe soldatene var forpliktet til å gi oss. Det var kun feltrasjoner som soldatene sa de kunne dele med oss. Jeg takket nei og spiste ikke på fem dager. Jeg følte ikke for å spise.
Etter et par dager ble han tatt med ut av cellen og inn til et nytt rom. Der ble han avhørt av tre menn, alle ikledd masker. Da fikk han vite at en seksjon av den russiske hæren hadde «kjøpt en engangsbillett» til ham. Da han spurte hva det betydde, kom svaret kjapt og i klartekst:
– De ønsker deg død.
Mistenkt for spionasje
– Noen i etterretningstjenesten hadde fått for seg at jeg var en spion. Så jeg fikk mange spørsmål om kirken min, men også mine private foretak, sier Budyu.
Etter at Budyu fikk informasjon, ble han satt på cellen igjen. Han forteller at soldatene der var høflige mot ham og at de aldri rørte ham. Det samme kan ikke sies om behandlingen av andre som var fanget, ifølge pastoren.
– Gjennom veggene har jeg hørt at flere har blitt banket opp ganske fælt. Når du sitter og hører på det, så blir du usikker på hva som kan komme til å skje med deg.
Det skulle igjen gå flere dager før neste prat. Da fikk han beskjed om at han snart skulle slippe fri. Det skjedde dagen etter, altså lørdag 26. mars.
Vil hjelpe familie og menighet
Kort tid etter at han kom ut, ble familien enige om at de måtte flykte fra landet.
– Jeg håper jeg kan hjelpe familien og at de kan bosette seg i USA. Så vil min kone og jeg returnere til Europa for hjelpe de som er igjen, og de som har blitt relokalisert til andre steder.
– Hvordan vil det gå med deg?
– Jeg tror jeg blir OK.
