I en ny meningsmåling svarer en av fire blant voksne under 30 år at de har stor eller svært stor tillit til prestene i Den norske kirke (DNK), henholdsvis 18 prosent og seks prosent.
– De yngre utfordrer presten i større grad enn det de eldre gjør, sier Jørgen Johnsen, som snakker av erfaring.
Han er prestestudent og prestevikar i Tromsø domprosti, og har arbeidet med konfirmanter i mer enn ti år.
Meningsmålingen, som er utført av Norstat på vegne av Vårt Land, viser også at det er blant respondentgruppen «under 30 år» høyest andel som svarer at de ikke vet.
– Tillit bygges i møte med mennesker. Det lave tallet tror jeg handler mer om at man sjelden har møtt prester i viktige livssituasjoner, enn om dårlige erfaringer med prester. Den høye andelen blant unge som svarer «vet ikke» tyder på det samme, sier Martin Enstad, leder i presteforeningen.
Ansvar i debatten
Fordi unge voksne går sjeldnere i kirken enn før, er deres bilde av presten basert på karikaturer og fordommer, tror Jørgen Johnsen.
– Mitt inntrykk er at unge voksne tror at prester er slik som de ofte fremstilles i amerikanske filmer, og at de ofte får bekreftet disse stereotypiene når omstridte temaer diskuteres i den offentlige debatten, sier prestestudenten.
Han mener prestene i DNK har ansvar for å vise de yngre at ikke alle har de samme meningene.
– Det er alltid noen prester i DNK som har et kontroversielt syn på en sak, og ofte blir disse synene fremmet slik at det majoriteten mener ikke blir like tydelig.
Erfaringsmessig viser de yngre større tillit etter å ha tatt en prat med presten på énmannshånd for å diskutere omstridte temaer, ifølge Johnsen.
Han mener de yngres skepsis er positivt for presterollens utvikling, og at det er bra med kritisk tenkning rundt det å være menneske, en del av en kirke og det å tro på Gud.
Sosiale medier kan være en like god ressurs som prekestolen i kirkerommet
— Jørgen Johnsen, prestestudent og prestevikar
[ Kristne profiler tar oppgjør med gamle holdninger: «På tide å gå i Pride» ]
Nye arenaer for å nå yngre
Martin Enstad har inntrykk av at prester har stor tillit hos befolkningen generelt.
– Dette merker vi særlig i krisesituasjoner som ved overbringelse av dødsbud eller i forberedelser til gravferd, sier presteforeningslederen.
Johnsen er enig i inntrykket, og tror det er en gave for DNK å ha en prest som ikke er opptatt av status og posisjon.
– Prestens rolle har utviklet seg de siste femti årene, sier han.
For å bygge opp tilliten til de yngre, mener Johnsen at det er holdningsarbeid som ikke er gjort over natta. Likevel peker han på at det er viktig å møte de unge der de er. De siste tiårene har det for eksempel dukket opp flere sosiale medier, og Vårt Land skrev nylig om en digital prest i DNK.
– Disse arenaene kan være en like god ressurs som prekestolen i kirkerommet, sier Johnsen.
[ Satirekontoen Nye Magazinet snakker ut ]
Mer tillit blant de eldre
Det er dem i aldersgruppen 40–49 år som oppgir å ha høyest tillit til prestene i DNK, tett etterfulgt av den brede aldersgruppen 50–99 år. Enstad fra Presteforeningen tror det handler om at de eldre i større grad har møtt presten i viktige livssituasjoner.
Småbarnsfar Håvard Paulsen bestemte seg for å døpe barnet sitt da han selv var i 40-årene. Han tror tilliten til presten endrer seg idet man møter kirken ved for eksempel dåp.
– Når det først blir aktuelt å gifte seg eller døpe et barn, blir man kjent med presten på en annen måte, sier Paulsen, og legger til:
– Jeg tror tilliten til presten endrer seg allerede før man døper et barn. Det skjer noe med tilliten når man tar beslutningen om ta med barnet inn i tradisjonen som er kirkedåp.
Paulsen opplevde møtet med presten som positivt, og møtte han det han beskriver som en hyggelig, tolerant og lyttende prest.
