Olav Fykse Tveit tar bladet fra munnen, og ber prester som motsetter seg kvinnelige kolleger om å vurdere hvorvidt de har ei framtid i Den norske kirke.
Utsagnet kommer som en reaksjon på Joachim Grün i Johanneskretsen sitt ønske om dialog med kirkas ledelse om hvordan kvinneprestmotstanderes samvittighetsfrihet kan ivaretas på en måte som samtidig sikrer et godt arbeidsmiljø.
[ Etterlyser samvittighetsfrihet for kvinneprestmotstandere i Den norske kirke ]
Ingen valgfrihet
Fykse Tveit, som er preses i Den norske kirke, sier til Vårt Land at Bispemøtets vedtak trekker opp ei tydelig linje: De som ønsker å ordineres til tjeneste i kirka forventes å forplikte seg til kirkas trosgrunnlag. Dette inkluderer å anerkjenne at kvinnelige kolleger er «rett kalt».
– Det betyr at man ikke kan motsette seg å samarbeide med kolleger, verken hva gjelder administrative oppgaver eller ved å forrette felles nattverd de gangene det er aktuelt.
Fykse Tveit forteller at alle biskopene nå spør alle kommende prester om hvorvidt de forplikter seg til å samarbeide med kvinnelige prester, og at dette er en forutsetning for å bli ordinert.
Han mener det er viktig å være tydelig i spørsmålet, både fordi det er et sentralt lærespørsmål, men også av hensyn til kandidatene selv. Det ikke skal herske noen usikkerhet om hvilke forventninger de kommer til å møte i tjenesten.
Det er en appell til ettertanke: Kan man være prest i ei kirke man er grunnleggende uenig med i et så sentralt spørsmål?
— Olav Fykse Tveit, preses i Den norske kirke
Kan innebære oppsigelse
– Så er spørsmålet hva man skal gjøre med de som allerede er ansatt, og som på ulike måter markerer en motstand mot kirkas tydelige overbevisning. Det har vist seg å være noen veldig få tilfeller. Det anses som et arbeidsmiljøproblem, og håndteres av den enkelte biskop. Hvilke konsekvenser det får vil derfor variere.
– Og det kan innebære oppsigelse?
– Ja, det er jo ett av utfallene en arbeidsmiljøkonflikt kan ende med.
Videre sier preses at han reagerer på at Grün anklager Bispemøtets vedtak for å gå imot menneskerettighetene, hvilket han beskriver som «en meget spesiell måte å uttrykke seg på». Han peker på at man i alle kirkesamfunn ber personer med religiøst lederansvar om å støtte opp om et felles trosgrunnlag.
– I vedtaket står det også at man ikke ønsker noen teologisk meningstvang. Men vi forventer at en slik motstand ikke går utover arbeidsmiljøet. Man kan jo stille spørsmålet i retur: Hvordan har man samvittighet til å arbeide et sted, og samtidig ikke anerkjenne så mange av sine kollegers arbeid?
[ Prest sier «nei» til kvinnelige prester. Presteforeningen: – Påvirker arbeidsmiljøet ]
Bør reflektere over egen framtid
Fykse Tveit er enig i Merete Thomassens vurdering av hvor viktig nattverdsfellesskapet er i kirka, og sier at man «står overfor en situasjon som får alvorlige konsekvenser» idet man ikke anerkjenner hverandres nattverd.
– Thomassen setter spørsmålstegn ved om ikke prestene i Johanneskretsen bør ta konsekvensene av vedtaket til etterretning, og innse at man ikke lengre kan samles under samme tak. Støtter du hennes vurdering?
– Det er absolutt et relevant spørsmål. Men det må nesten disse prestene svare på selv.
Han mener likevel ikke at det vil være formålstjenlig å tvinge kvinneprestmotstandere ut av kirka. Han understreker at Den norske kirke ønsker et bredt meningsmangfold blant presteskapet. Samtidig mener han det er viktig å være tydelig på at det forventes at man samles rundt enkelte sentrale trossannheter – ikke minst hva gjelder synet på sakramentene.
– Det er en appell til ettertanke: Kan man være prest i ei kirke man er grunnleggende uenig med i et så sentralt spørsmål?
