– Vi opplever det som svært dramatisk, for å si det mildt, dersom dette får stå. Vi kan ikke akseptere disse kuttene og kommer åpenbart til å mobilisere kraftig for å vise verdien i det vi gjør, sier Thomas Vårlid.
Han er kommunikasjons- og rekrutteringsleder ved Ansgar bibelskole og leder paraplysammenslutningen Bibelskolene, som organiserer 14 av landets 20 bibelskoler. Torsdag ble det klart at bibelskolene ligger an til å få statstilskuddet sitt kutta med 13,3 prosent neste høst, da regjeringa la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2023.
Ved å kutte finansieringen til de såkalte «6a-skolene», skoler som ikke gir formell kompetanse, anslår regjeringa å spare inn 10,3 millioner kroner det kommende året. 20 av de totalt 28 «6a-skolene» er bibelskoler.
– Dette er en egen kategori skoler hvis eneste krav er at de ligger på nivå over grunnskolen. Stilt overfor et trangere budsjettrom har regjeringa prioritert utdanningsløp som gir formell sluttkompetanse, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Sindre Lysø (Ap) til Vårt Land.
Vil ta opp kampen
Vårlid forteller at mange ansatte og skoleledere nå kjenner seg matte, og opplever at arbeidet de legger ned ikke verdsettes.
– Flere tenker at regjeringen like gjerne kunne sagt at «vi vil ikke ha bibelskoler», for det er slik det oppleves, sier han.
Samtidig er han klar på at det ikke er noe anstrøk til resignasjon blant skolene. I løpet av de siste dagene er det «mange som har snakket sammen», sier han, og hans klare inntrykk er at man ikke kommer til å gi seg uten kamp.
– Å sitte stille i båten, er ikke aktuelt.
---
Dekker mindre av tilskuddssatsen
- Dagens finansieringsordning er at skolene får utbetalt 75 prosent av en fastsatt tilskuddssats per elev. Regjeringa foreslår nå å senke andelen til 65 prosent fra og med neste høst.
- For 2023 foreslår Utdanningsdirektoratet en tilskuddssats på 142.800 kroner per elev som tar bibelstudier, og 209.300 kroner per elev som går på ei musikklinje med færre enn 30 elever.
- Bibelskolene vil altså få 107.100 per bibelelev og 156.975 kroner per musikkelev til våren. Blir det planlagte kuttet stående, vil støtta til høsten ligge på henholdsvis 92.820 og 136.045 kroner – en reduksjon på 14.280 og 20.930 kroner.
---
Vårlid retter også en appell til egne rekker, og sier at det foreslåtte kuttet innebærer en utfordring til bibelskolene.
– Vi må ta vår egen samfunnsrolle på alvor, og vise hva vi som skole betyr for samfunnet, organisasjonsliv og menighetsliv. Fokuset vårt vil fortsatt være på skoledriften og elevene, men nå må vi også vise fram hvem vi er, vår betydning og vår verdi.
[ Avvikler støtte til sykehjem for jøder og adventister: – Forferdelig ]
Bidrar til samfunnet
Vårlid sier at flere skoler nå vil måtte vurdere store omlegginger.
– Noen vil nok tenke at dette ikke er lønnsomt lengre.
Han understreker at det ikke er kommersiell lønnsomhet han sikter til – det er uansett ikke lov til å ta ut utbytte fra skolene. Ettersom skolene drives av organisasjoner som verdsetter dem, legges de ikke ned selv når de går med noe underskudd.
– Men med disse kuttene er det nok noen som vil begynne å tenke seg om, fordi man ser at det blir for ressurskrevende, sier Vårlid.
Å sitte stille i båten, er ikke aktuelt
— Thomas Vårlid
Vårlid forteller at bibelskolene opplever å bli stadig mer stigmatisert. Selv om utdannelsen ikke gir formell kompetanse, mener han det blir feil å si at elevene ikke får noe igjen.
Bibelskolenes egne undersøkelser viser at 90 prosent av elevene sier at de ønsker å engasjere seg i samfunns- og menighetsliv etter at de går ut, forteller han.
– Et år på folkehøgskole blir ofte omtalt som et «dannelsesår». Jeg tror at elevene får vel så mye dannelse her.
[ Fleire har reagert på Den norske kyrkjes LHBT-kurs. Dette skal dei tilsette lære ]
Vil begrense private aktører
Statssekretær Lysø betviler imidlertid at tilskuddsreduksjonen vil få alvorlige konsekvenser. Han sier at regjeringas overordna mål har vært å legge fram et stramt krisebudsjett, og samtidig ivareta en «rettferdig profil» på statsbudsjettet.
– For utdanningssektoren innebærer det at vi ønsker å stoppe en utvikling vi har sett over lengre tid – at private skoler får utbetalt en stadig større del av skattepengene.
Lysø viser til at den nåværende regjeringa arvet en skolesektor der 60 prosent flere gikk på en privat grunnskole enn hva som var tilfelle i 2013.
– Under den blå regjeringa åpnet det i snitt en privatskole i måneden. Det er en utvikling denne regjeringen vil stanse.
– Vårlid opplever dette som en sakte struping av bibelskolene. Er det slik at regjeringa nå vil disse skolene til livs?
– Nei. Vi tror det er bra med et mangfold i utdannelsessektoren. Norge har også folkerettslige forpliktelser knytta til å tilrettelegge for livsssynskoler. Men vi er ganske trygge på at dette ikke vil få enorme konsekvenser, og skolene har også anledning til å ta mer i skolepenger, svarer Lysø.
---
Kutt for privatskoler
- Regjeringen foreslår å redusere tilskuddene til private skoler med i overkant av 40 millioner kroner i forslaget til statsbudsjett.
- 5,9 millioner kroner skal spares ved å fjerne særtilskudd til Kongshaug Musikkgymnas, Oslo by Steinerskole og Kristen VGS Vennesla. Særtilskuddet har tidligere blitt tildelt til private videregående skoler med musikklinjetilbud.
- 16,9 millioner kroner skal spares ved å fjerne tilskuddet privatskolene har mottatt for å kunne justere seg etter lærernormen som gjelder for den offentlige skolen.
- 10,3 millioner kroner ved å kutte i tilskuddet til såkalte «6a-skoler». Dette er skoler som er godkjent etter paragraf 6a i opplæringsloven, og som ikke gir formell kompetanse. 20 av de totalt 28 skolene er bibelskoler.
Kilde: Regjeringen.no
---
