– Det er ikke første gang vi får spørsmål om å stille med mannlig prest, sier fungerende biskop i Nord-Hålogaland, Stig Lægdene.
Mange har reagert etter at det nylig ble kjent at Straumfjordnes skole i Nordreisa har beklaget overfor alle foresatte, etter at en kvinnelig prest i Den norske kirke holdt julegudstjeneste for elevene. Den læstadianske skolen har et bibelsyn som innebærer at det kun er mannen som skal forkynne.
Ifølge Lægdene kan ikke skolen forvente at kirken vil imøtekomme eventuelle ønsker om en mannlig prest til dette formålet.
I Nord-Norge møter prester imidlertid også på andre, liknende spørsmål som ifølge Lægdene er mer krevende enn hvilken prest som skal lede en skolegudstjeneste.
– Det hender vi får spørsmål fra pårørende som ønsker en mannlig prest i begravelsen. Ikke fordi de kjente avdøde eller dennes familie, men på grunn av kjønn. Vi skal selvfølgelig ikke diskriminere kvinnelige prester, men jeg synes det er vanskeligere å gjennomføre disse viktige prinsippene om likestilling i møte med mennesker i dyp sorg.
Ny rapport om likestilling
Slike dilemmaer er blant temaene som reises i en fersk rapport om likestilling, inkludering og mangfold (LIM) i Nord-Hålogaland bispedømme. Rapporten er utarbeidet av et utvalg i bispedømmet og ble ferdigstilt før jul. Rapporten skal de neste to månedene drøftes i et partssammensatt møte og av bispedømmet, og blir offentliggjort i april. Lægdene, som til vanlig er domprost i Tromsø, har vært med å utarbeide rapporten.
Utvalget ble nedsatt etter at blant andre Nord-Hålogaland bispedømme kom dårlig ut i en rapport om kvinnelige presters arbeidsmiljø i Den norske kirke våren 2021.
I forkant av undersøkelsen slo Bispemøtet fast at ansatte ikke kan reservere seg mot samarbeid med kvinnelige prester. Men bør kirken også ta hensyn til ønsker fra medlemmer som risikerer å diskriminere kvinnelige ansatte?
[ Ny forskning: Derfor øker troen hos noen, mens andre mister den ]
Mennesker i sorg
I Nord-Hålogaland bispedømme, som omfatter menighetene i Troms og Finnmark, er problemstillingen særlig aktuell i møte med læstadianere. Denne gruppen er mot kvinnelig prestetjeneste, men flere av grupperingene, slik som Lyngenretningen, har et tett forhold til Den norske kirke. Enkelte steder utgjør læstadianerne en stor del av menigheten, ifølge Lægdene.
– Se for deg at vi blir kontaktet av et eldre læstadiansk ektepar hvor mannen er død og kona sitter igjen. Kona vet at mannen mente at kvinnelige prester var mot Guds ord, og føler at en kvinnelig prest i begravelsen blir helt feil overfor mannen sin. Da står vi i et dilemma om det er en kvinnelig prest som ellers skulle ha forrettet ved begravelsen.
– Hvorfor det? Å bruke en kvinnelig prest er krevende for familien i en sårbar situasjon. Det kan forsterke sorgen. På den annen side er det vanskelig å se det som noe annet enn diskriminering å be kvinnen trekke seg fra begravelsen. Dessuten: Hvilken mannlig prest vil egentlig være med på å lede en slik begravelse som lett oppfattes som å være ukollegial?
– Hva ville dere gjort i dette konkrete tilfellet?
– I dette tilfellet ville vi – dersom vi har nok prester til å utføre begravelsen – drøftet dette med de pårørende og den kvinnelige presten. Det er heller ikke enkelt for henne å gå inn i denne begravelsen. Trolig ville det endt med at vi brukte en mann dersom dette var ok for den kvinnelige presten.
Vi skal selvfølgelig ikke diskriminere kvinnelige prester, men jeg synes det er vanskeligere å gjennomføre disse viktige prinsippene om likestilling i møte med mennesker i dyp sorg.
— Stig Lægdene, fungerende biskop i Nord-Hålogaland bispedømme
Leie av gudshus
Andre tilfeller bærer preg av gråsoner.
– Vi vet at det kan forekomme press fra det læstadianske miljøet som gjør at de sørgende føler at de må be om mannlig prest, selv om de ikke selv har en like sterk overbevisning i det teologiske spørsmålet. I slike tilfeller kan det være vanskelig for oss å vite hva vi skal gjøre.
I LIM-rapporten har utvalget skissert andre dilemmaer som berører kvinnelige prester. Det vises blant annet til tilfeller der Den norske kirke leier gudshus eid av blant annet Den læstadianske forsamling. Her finnes det klausuler om at kvinner eller prester med et liberalt samlivssyn ikke får forrette gudstjeneste i lokalet.
Ifølge Lægdene skal bispedømmet framover diskutere om de skal slutte å imøtekomme slike ønsker. Men å sette ned foten kan få konsekvenser.
– Vi ønsker selvfølgelig ikke at kvinnelige prester skal diskriminert, men ved å avslå ønskene til for eksempel læstadianerne risikerer vi at båndene til dem blir kuttet. Dette er noe av dilemmaet i det som skal drøftes. Enda viktigere er det at mennesker i sorg kan rammes.
– Hvor utbredt er ønsker om prester av et bestemt kjønn?
– Det er ikke et kjempestort spørsmål, men det er absolutt til stede.
[ Fosen-aksjonen: Leiar for samisk kyrkjeråd melder seg ut av Arbeidarpartiet i protest ]
– Må være pragmatisk
– Det er viktig at avdødes ønsker respekteres. Hvis man har hatt ei overbevisning hele livet, blir det ikke riktig om den overbevisninga ikke blir respektert ved livets avslutning. Her tenker jeg at kirken må være pragmatisk.
Det sier Nils Einar Samuelsen, som er predikant og leder for Den luthersk-læstadianske menigheten – Lyngenretningen. Han sier at spørsmålet om muligheten til å reservere seg fra enkelte prester har blitt aktualisert fra tid til annen de siste åra, særlig etter at Julie Schjøth-Jovik ble ansatt som den første kvinnelige presten i Nord-Troms prosti i i 2019.
– Vi har hatt en jevn dialog med Den norske kirke og biskopen. Stort sett har vi opplevd dialogen som fruktbar. Men jeg opplever kanskje at klimaet har endra seg de siste åra, særlig etter bispevedtaket i 2020.
Vedtaket Samuelsen sikter til er Bispemøtets uttalelse om reservasjonsrett for prester som er imot kvinners prestetjeneste. Den slo fast at en slik mulighet ikke eksisterer i Den norske kirke.
Vi står for den samme luthersk-evangeliske bekjennelsen som kirka, i hvert fall slik den var for inntil 60 år sida. Det er ikke vi som har forandra oss.
— Nils Einar Samuelsen
Mer pragmatisk ved begravelser
Samuelsen forteller at trossamfunnet han leder henter sitt læregrunnlag fra de lutherske bekjennelsesskriftene, og ikke minst Bibelen. Dette mener læstadianere ikke er forenlig med kvinnelige forkynnere.
– Vi står for den samme luthersk-evangeliske bekjennelsen som kirken, i hvert fall slik den var for inntil 60 år sida. Det er ikke vi som har forandra oss.
Samuelsen sier at de har vedtatt et noe mer pragmatisk syn på hvorvidt prester med et liberalt samlivssyn kan forrette bryllup og begravelser. Dersom det ikke er mulig å få tak i en prest med et syn som sammenfaller med deres lære, kan de i noen tilfeller åpne opp for at vedkommende likevel kan stå for seremonien. Men hva gjelder kvinnelige prester, holder menigheten fast ved at det ikke er ønsket, sier predikanten.
Samuelsen forteller at læstadianerne historisk har hatt tette forbindelser med Den norske kirke, og at Lyngen-retningen fortsatt ønsker å bevare en god relasjon. Folk i menigheten er glad i og støtter opp om kirken, sier Samuelsen. Han har selv sittet i det lokale menighetsrådet siden han var 20 år gammel.
[ Her går hun ute for første gang etter åtte år i kirkeasyl ]
Foreslår løsning
Menigheten har flere ganger luftet muligheten for å ansette en ambulerende prest som kan betjene de læstadianske samfunnene. Ifølge Samuelsen har kirken vært positive til forslaget, men de siste åra har dialogen stoppet litt opp.
– Vi opplever at biskopen ikke har evnet å ta tak i dette, og at han ser problemer i stedet for løsninger.
Ifølge Samuelsen framstilles en slik løsning som vanskelig, men han viser til flere historiske eksempler på at det er mulig. Tidligere har bispedømmet både hatt prostiprester som jobber på tvers av menigheter, og ambulerende prester for samer når de har flyttet seg mellom reinbeiteområdene, forteller han.
