– Jeg synes det er veldig trivelig her. Det har blitt en livsstil, sier Magne Svorstøl.
Få mennesker kjenner KFUK-KFUMs 100-åring, Knattholmen Leirsted, bedre enn den blide bestyreren.
Gjennom de siste 34 årene har han gjort de fleste oppgaver et leirsted på 170 mål krever, og har ennå ikke rukket å bli lei.
---
Knattholmen leirsted
- Ligger på øya Natholmen i Sandefjord kommune.
- KFUK-KFUM har vært eier siden 1923.
- Har arrangert leir hver sommer i 100 år, med unntak av ett pandemi-år.
- Har arrangert leirskole siden 1995.
---
Leir i hundre
Siden august 1923 har KFUK-KFUM vært eier av den idylliske tomten på øya Natholmen ytterst i Sandefjords skjærgård.
Hver eneste sommer i hundre år, med unntak av pandemiåret 2020, har Knattholmen ønsket velkommen til leir. Leirstedet var i over 70 år et rent sommersted, og på vinteren lå øya nærmest brakk.
Men på 90-tallet skjedde det større oppgraderinger. Nye bygg kom til, og i 1995 skjedde det mest avgjørende skiftet: Knattholmen begynte å tilby leirskole for skoleklasser.
Vårt Land har tidligere omtalt flere leirsteder som går med underskudd. Knattholmen har derimot lenge hatt overskudd og fylles opp med barn og unge hver dag hele sommerhalvåret.
Søm på timeplanen
I likhet med de 100 foregående årene, er det også i år full aktivitet på Knattholmen. Foruten KFUK-KFUMs egne leirer, har både konfirmantgrupper, organisasjoner og andre aktører benyttet seg av stedet. Enkelte menigheter kommer tilbake flere tiår på rad.
Forrige uke var det KFUK-KFUMs egen sommerleir for barn mellom 11 og 13 år som gikk av stabelen.
Elida Victoria Lund (13) kommer fra Larvik og er i sommer på leir på Knattholmen for andre år på rad. Sammen med to av tremenningene sine har hun meldt seg på søm som ukas aktivitet:
– Jeg valgte søm fordi jeg synes det er gøy å sy og lage egne ting, forteller hun.
Tidligere i sommer har hun vært i Sverige, men forteller at hun har gledet seg til leir siden før sommerferien startet.
– Kommer du tilbake neste år?
– Ja, svarer hun før 13-åringen setter seg ved symaskinen igjen.
Foruten søm, kan barna velge mellom sløyd, dans, båtliv og friluftsliv.
– Vi i kretsen har jobbet målrettet for å endre en nedadgående trend i medlemstall og deltakelse på leir, fortelle Helene Matre Berge, daglig leder i KFUK-KFUM Vestfold og Telemark krets.
Arbeidet har båret frukter, skal vi tro årets tall: Kretsen har nemlig opplevd dobling i medlemstall, og har flere leirdeltakere enn i fjor.
Leirene på Knattholmen er viktig for rekrutteringen til organisasjonen, forklarer hun. Da er kvaliteten på programmet avgjørende:
– Vi har prøvd et nytt konsept der barna velger én aktivitet som de gjør hver dag i tre dager under instruksjon av en profesjonell voksen. Dessuten har vi endret navn fra trialeir til sommerleir, noe som blir enklere for folk å forstå.
Suksessoppskrift
Mens det i perioden juni til august er leirer nærmest kontinuerlig, fylles Knattholmen opp av barn og unge også i vår- og høstsesongen.
Fra april til juni og fra august til november er det leirskole hver uke fra mandag til fredag. Deretter er det leirer fra fredag til søndag.
Og slik fortsetter det helt til det naturskjønne sommerstedet går i vinterdvale i november. Da står vedlikehold og drift for tur, før ny sesong venter.
Det er nettopp denne kombinasjonen av leirskole, egne leirer og utleie til andres leirer, som er suksessfaktoren, tror bestyrer Magne Svorstøl:
– Det helt optimalt. Da får vi fylt opp, både i ukedagene og helgene. I løpet av en sesong på sju måneder har vi omtrent 25.000 gjestedøgn. Det er ganske formidabelt, sier han fornøyd.
Foruten KFUK-KFUMs egne leirer er det også mange andre aktører som leier Knattholmen for å holde sine egne arrangementer. Det gjelder både menigheter, kristne organisasjoner og andre aktører.
Svorstøl forteller at det er relativt lett å få fylt opp helgene, og at de slavisk prioriterer det Knattholmen er best på:
– Vi får forespørsler fra folk som vil arrangere både konfirmasjoner, bryllup og bursdagsjubileer her. Men det krever mye jobb for oss, med rigging og organisering. Derfor prøver vi å styre unna blant annet bryllup og alkohol til fordel for barneleirer, konfirmantleirer og lignende. Det er det vi er best på.
Han mener det er smart å prioritere sine nisjer:
– For å få mest ut av de ressursene man har, må man rendyrke det man er god på og de tingene leirstedet er rigget for.
[ Det Oppenheimer kan lære oss om tvilens verdi ]
Selv om rundt 60 prosent av Knattholmens inntekter kommer fra leirskolen, drar de også stor nytte av både egne leirer og utleie, og sørger også for å søke på de støtteordningene og stiftelsene som er å oppdrive.
– Vi er i en unik posisjon med ni faste ansatte, i tillegg til mange sesongansatte. Det skaper muligheter for å tenke strategisk og langt frem i tid.
For å få mest ut av de ressursene man har, må man rendyrke det man er god på og de tingene leirstedet er rigget for
— Magne Svorstøl
Tube og bading
Oliver Smørdal (11) var på leir på Knattholmen med KFUK-KFUM før koronapandemien, og har nå reist tilbake igjen sammen med fetteren sin. Han har meldt seg på båtliv.
– Hva er det beste med å være på leir?
– Å kjøre «tube» og bade, svarer 11-åringen, som kan konstatere at badevannet har vært «ganske deilig».
På dansegruppa er det 30 barn som har meldt seg på, inkludert Clara Drummond Johansen (13). Hun gleder seg til å opptre med dansene de har lært.
– Den siste dagen skal vi opptre for foreldrene, det blir spennende, synes hun.
Foruten dans, syntes hun det var spesielt gøy med globalløp, der de samlet inn penger til KFUK-KFUMs arbeid i Tanzania og Palestina.
– Jeg sto ved siden av og heiet på de som løp. Det var veldig morsomt.
Daglig leder i KFUK-KFUM Vestfold og Telemark krets, Helene Matre Berge, gleder seg til både leir og leirskole fortsetter til høsten:
– Det er aldri en rolig dag på dette stedet. Men det er jo verdens beste arbeidsplass.
