– Det at jeg har en tilknytning, både til kampen for menneskerettigheter for skeive og som kristen selv, og har et kontaktnett i SKN, tror jeg har vært viktig for troverdigheten for den gruppen vi prøver å nå. Det er en liten minoritet i en minoritet, sier Line Alice Ytrehus.
Hun er én av tre forskere bak rapporten «Erfaringer med konverteringsterapi blant skeive», som ble lansert av Bufdir torsdag.
Der kom det frem at én av fire spurte LHBT+-personer skal ha blitt utsatt for konverteringsterapi.
Avisen Dagen meldte torsdag at Ytrehus selv er aktiv som lokallagsleder i Skeivt Kristent Nettverk.
Skeivt Kristent Nettverk har bidratt som en del av referansegruppen i rapporten.
– Bør være åpen om bindinger
Helene Ingierd, direktør for De nasjonale forskningsetiske komiteene, sier at politiske interesser i forskningen kan påvirke resultatene av forskningen.
– Det er ikke i seg selv galt å ha uttrykt meninger om en tematikk man har forsket på og jobbet med, men det er grenser knyttet til det å være aktivist og forsker, sier Ingierd.
[ Kritisk til konverteringsterapi-rapport: – Tendensiøs ]
Hun har ikke selv kjennskap til saken, og uttaler seg på generelt grunnlag.
– Det handler om hvordan det håndteres, og at man er åpen om egen rolle og bindinger, sier Ingierd.
Redegjørelse kom ikke med i rapporten
Ytrehus forklarer til Vårt Land at hun redegjorde for sitt engasjement i Skeivt Kristent Nettverk i et utkast til rapporten.
– Det er først og fremst menneskerettigheter som er min motivasjon, og dette er et faglig engasjement jeg har utviklet over 20 år. Jeg skrev et utkast til forfatterpresentasjon der jeg redegjorde for mitt menneskerettsengasjement for skeive, sier Ytrehus.
Utkastet ble imidlertid ikke med i den endelige rapporten.
– Det er en avveining som du må spørre prosjektleder om.
Vårt Land har vært i kontakt prosjektleder Fredrik Langeland, som besvarer våre spørsmål på e-post.
– Rapporten inneholder ikke noen forfatterpresentasjoner utover å angi hvor den enkelte er ansatt, slik det ofte gjøres i forbindelse med denne type forskningsrapporter. Det er Nordlandsforskning som er faglig ansvarlig for prosjektet og for konklusjonene i rapporten, og jeg som prosjektleder har gjennomført 13 av 17 intervjuer i forbindelse med rapporten, skriver Langeland.
Han skriver også at Skeivt Kristent Nettverk bare er en av flere som har vært involvert i arbeidet med rapporten, sammen med Fri – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens, Sex og samfunn, Skeiv ungdom, Helseutvalget og Den norske kirke.
Tror ikke SKN-engasjement påvirket konklusjonen
Ytrehus sier at hun ble engasjert i Skeivt Kristent Nettverk mens hun jobbet ved NLA Høgskolen, og skolen hadde et seminar som etter hennes syn legitimerte konverteringsterapi.
Det ledet til opprettelsen av Regnbueakademiet, som fungerer som et lokallag i Skeivt Kristent Nettverk. Ytrehus er i dag styreleder for lokallaget, men jobber ikke lenger på NLA Høgskolen.
– Jeg ville være et kontaktpunkt for å støtte NLA-studenter som synes det var en vanskelig situasjon, forklarer hun.
Hun mener hennes engasjement har vært en styrke i arbeidet med rapporten.
– Kan ditt eget engasjement ha vært med på å påvirke konklusjonene i rapporten?
– Ja, i den grad at det er menneskerettighetsrelevant, men mitt engasjement i SKN har ikke påvirket konklusjonen. Konklusjonen er godt forankret deltakernes erfaringer og i internasjonal forskning, sier hun.
Mener konklusjonen ikke svekkes
Heidi Østbø Haugen, leder av den nasjonale forskningsetiske komiteen for samfunnsvitenskap og humaniora, forklarer at det i forskningsartikler er vanlig å reflektere over egen identitet i forhold til dem man forsker på. I en rapport er det imidlertid lite rom for refleksjon om slike forhold, forklarer hun.
– Det sentrale er da at forskerne i løpet av forskningsprosessen selv vurderer hvordan egen identitet påvirker resultatene og tar hensyn til dette i analysen. Bevisst villedende og uærlig framstilling av resultatene er uetisk uavhengig av forskerens motivasjon, men ingenting tyder på slike forhold her, skriver Haugen i en e-post til Vårt Land.
– Er Ytrehus’ tilknytning til SKN egnet til å svekke tilliten til konklusjonen i rapporten?
– I utgangspunktet ikke. Rapporten fanger opp erfaringene til en gruppe som er i minoritet på to måter: de er religiøse i et nokså sekulært land, og skeive i et heteronormativt samfunn. Utsatte minoriteter kan være vanskelige å få i tale, og det virker som om forskerne har fått til dette.
