Utenfor MF vitenskapelig høyskole vaiet flagget i regnbuens farger på fredag, men høyskolen på sosiale medier har kledd opp logoen sin i Pride-farger.
Det er alle første gang skolen heiser regnbueflagget.
– Jeg hadde to umiddelbare reaksjoner på dette, sier kapellan Trude Christina Halvorsen.
Hun jobber i Bryn menighet i Bærum, og gikk ut fra MF i fjor etter syv år på teologistudiet.
– Den første reaksjonen var «nå kommer det en sak i Vårt Land», sier Halvorsen og ler.
– Den andre var at det var sykt digg å se at de endelig har skiftet.
– Kjempeviktig på kristen høyskole
– Du sier endelig? Hva tenker du på da?
– Den norske kirke (DNK) har de siste årene vært tydelige, og beklaget måten de har behandlet skeive på de siste 75 årene. Også de andre store høyskolene skifter profil og heiser flagg i juni.
– Det har også MF klart nå. Det tenker jeg er kjempeviktig på en kristen høyskole.
Ved å heise flagget, og vise regnbuefargene fram i sosiale medier, opplever Halvorsen at MF sender et signal om at høyskolen ønsker hele mangfoldet velkommen – mangfoldet av religioner, etnisiteter og legninger. Ja, alle forskjellighetene høyskolen har.
– Det er trygghetsskapende, og man viser at man er en alliert. Å flagge er ikke en støtte til organisasjoner som Fri – der tror jeg mange blander. Pride-bevegelsen og Fri er to ulike ting.
At MF nå flagger tror Halvorsen kan ha to funksjoner. Noen vil kanskje oppleve at MF ikke er et sted for dem, og velger skolen bort.
– Og så vil det være mange som nå føler seg trygge, og føler de kan gå på høyskolen uten å bli mobbet eller trakassert.
Splittende
Tidligere studentrådsleder ved MF, Andreas Holm, mener derimot at regnbueflagget virker ekskluderende for dem som er teologisk konservative.
– Om MF vil ha mangfold i teologiske meninger, er dette ikke måten å gjøre det på, sier Holm, som er lærer ved Bibelskolen i Grimstad og medlem av Kirkemøtet for Frimodig kirke.
– Det finnes mange andre måter å vise at man står for inkludering og mangfold. Samtidig er det vel knapt noen symboler som er mer splittende enn et flagg som dette. Det har debatten de siste ukene vist, sier han, og sikter til debatten som har oppstått rundt regnbueflagg i Ålesund og Drammen.
Bibelskolelæreren mener regnbueflagget som symbol alltid vil sees på som en politisk markering.
– Det handler om at Pride-flagget har blitt brukt å fremme kritikk mot tradisjonelle normer for samliv og kjønn, og for å kjempe for innføring av for eksempel likekjønnet ekteskap. Dermed flagger man i praksis mot dem som har en konservativ profil, og det synes jeg er synd, sier han.
– Ansvar for unnskyldning
MF-professor Sturla Stålsett kaller markeringen «gledelig og slående».
– Og på den andre siden helt naturlig og selvfølgelig, sier han.
Professoren bruker også ordet tankevekkende om flaggingen. Høyskolen bærer med seg en historie med diskriminering av skeive, særlig i kirkelig tjeneste og kirkelige fellesskap.
– Som institusjon har MF bidratt til at skeive har blitt utestengt og såret. Det påligger både Den norske kirke og MF å ta et oppgjør med den ekskluderingen og stigmatiseringen vi har påført skeive i kirkelivet, gjennom holdninger og praksis, sier Stålsett.
– Den typen selvransakelse og vilje til gjennomtenkning og fornyelse er viktig, som akademisk institusjon som utdanner til kirkelig tjeneste. MF har vært delaktig i stigmatisering i det norske samfunnet, og har et etisk ansvar for å stå tydelig fram med en unnskyldning.
– Hva tenker du om at flere uttrykker misnøye med flaggingen i MFs sosiale medier?
– Jeg tenker at de som mener at det å stille seg solidarisk med de skeive og deres kamp for likeverd og rettigheter i samfunnet og kirken i dag, og mener det er problematisk å flagge, har et stort ansvar for å tydeliggjøre hva de mener om menneskerettigheter og likeverd i dagens samfunn.
– Religiøse grupper har et særlig ansvar, og i mange land er det nettopp religiøse grupper som fremmer kriminalisering og dødsstraff for homofili.
Å flagge er ikke å ta konkret stilling til «de mange enkeltposisjonene på feltet», framhever Stålsett.
– Å flagge er en solidaritetserklæring for likeverd, fellesskap og retten til kjærlighet.
To nøkkelpersoner
MF-rektor Vidar Leif Haanes er ikke overrasket over at flaggingen møter reaksjoner. Selv opplever han ikke dette som særlig dramatisk.
– Vi har vært tilbakeholdne i mange år med å flagge, og med å uttale såkalte «MF-meninger» knytta til både teologi og kirkelig praksis, for å synliggjøre at vi ikke er et kirkesamfunn eller en meningsfabrikk, men en vitenskapelig høgskole.
Likevel: Ansatte og studenter har ønsket et tydeligere tegn på denne mangfoldsstøtten, opplever Haanes. I år ble året.
– Så vil det alltid være et mindretall. Tidligere var mindretallet et annet, nå er mindretallet de som er skuffa over en slik endring. Det er også et uttrykk for det mangfoldet. Alle synspunktene er velkommen hos oss.
– Hva tenker du om det Stålsett etterlyser – selvransakelse og unnskyldning? Vurderer dere det?
– Nei, i grunnen ikke. Først og fremst er det avgjørende hvordan vi viser våre holdninger i praksis i hverdagen, og måten skeive blir møtt i undervisningen og på studiene. Den betydningen Terje Hegertun og Harald Hegstad har hatt i anerkjennelsen av homofilt samliv, opplever jeg som avgjørende for måten vi som akademisk institusjon tar imot studentene våre.
