Da gikk Peter til ham og spurte: «Herre, hvor mange ganger skal min bror eller søster kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi? Så mange som sju ganger?» «Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!
Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med slavene sine. Da han tok fatt på oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. Men slaven kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’ Da fikk herren inderlig medfølelse med denne slaven, slapp ham fri og etterga ham gjelden.
Utenfor møtte slaven en av de andre slavene, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’ Men den andre falt ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’ Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden.
Da de andre slavene så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt. Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: ‘Du onde slave! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det. Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medslave, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’ Og herren ble sint og overlot slaven til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden.
Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.»
Matt 18,21–35
Tekstblikk: Et svært problematisk gudsbilde
Marianne Bjelland Kartzow, professor i Det nye testamente ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo
Siden forrige gang denne teksten skulle prekes over, har det skjedd et par endringer, ikke bare i verden og i vårt liv, men også i den norske bibelteksten. Der Peter tidligere lurer på om sju ganger er nok for å tilgi en bror som har syndet mot han, er det i 2024-oversettelsen lagt til «eller søster». Lignelsen handler ikke lenger om hvordan kongen skal gjøre opp regnskap med tjenerne sine, men med slavene. Disse tilsynelatende små endringene gjør noe med både rammen, persongalleriet og lignelsen.
Den første endringen har skjedd fordi det greske ordet adelfos (bror) i flertall brukes også når det er kvinner til stede, slik at «søsken» eller «brødre og søstre» er en like god oversettelse som «brødre». I oversettelsen av dagens tekst (i v 21, men ikke i 35) har en valgt å gå enda lengre: Entallsformen «bror» har blitt supplert med «søster», det er altså funnet opp en kvinnelig karakter som ikke er der. Allerede i 2011-oversettelsen fulgte en det prisverdige prinsippet om kjønnsinkluderende oversettelse, men først nå dukker altså denne karakteren opp.
Jeg har ikke hørt om Peters søster før, tidligere var den eneste kvinnelige karakteren i fortellingen tjenerens kone (som risikerte å bli solgt med ham og barna for å slette gjelden). Men det har skjedd noe med henne også: «Slave» er en mer presis oversettelse enn tjener av det greske ordet doulos. Så på en måte har vi fått to nye kvinner i dagens tekst: en søster og en slave-kone.
Hvor kjønnsinkluderende er egentlig dette? Den ene synder utallige ganger og den andre forespeiles menneskehandel.
Slaveriet var en del av antikkens samfunnsstruktur. Den måten slaver blir behandlet på i denne lignelsen gjenspeiler det. Det er brutalt, voldelig og hierarkisk. «Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere», hører vi etter at den sinte herren overlater den onde slaven til mishandling av fangevokterne. Dette gudsbildet er svært problematisk, virkelighetens vold flettes inn i teologien. Lignelsens kjøp og salg av mennesker, en sint herre og en ond slave blir brukt for å lære disiplene om tilgivelse. Lignelsens gudsbilde står i sterk kontrast til dagens lesetekst fra 2 Kor 11 hvor oppfordringen er: «hold fred, så skal kjærlighetens og fredens Gud være med dere».
Det er også noe urovekkende med den massive oppfordringen til tilgivelse. Det holder ikke å be om unnskyldning uten å følge opp, den som ber om tilgivelse må ta seg tid til å lytte til hva overtrampet er, lene seg inn i den andres liv. Tilgivelse er komplisert og kan være vondt.
I dagens GT-tekst hører vi om Josef. Han gråter da brødrene, for å redde seg selv, ber om tilgivelse (1 Mos 50,15–17). Han viste Guds storsinn og nåde, etter alle de krenkelser og ydmykelser de hadde påført ham. For Gud vil gi liv. Josef trøstet brødrene og talte til hjertene deres: «Jeg skal sørge for dere og barna deres.»
Hadde bare noen sagt det til slave-kona.
Prekenblikk: En tekst som skaper uro
Åste Dokka, teolog og kommentator i Vårt Land
Dagens tekst er brutal. Problemet er ikke at den forteller om brutalitet, for brutalitet finnes, og Bibelen speiler hele livets bredde. Nei, problemet er at Gud gjøres til brutalitetens subjekt. Gud vil ikke tilgi.
Ved siden av alt det udiskutabelt oppbyggelige, inneholder Bibelen også tekster som denne, som tegner et gudsbilde i friksjon med nåden. Vi skal være glade for at slike tekster ikke gjemmes bort, men leses i kirka. Det tvinger oss nemlig til å ta på alvor at våre høye forventninger til Bibelen er nettopp våre, de er påført Bibelen utenfra.
Bibelens Gud er nemlig ikke alltid moralsk. Det betyr at enhver seriøs bibelleser stilles overfor et valg: Skal denne teksten være normerende for hvem Gud er for meg, eller skal den Gud er for meg normere min lesing av teksten? Man må velge mellom å tro på en nådig Gud eller å tro på teksten.
Dette skaper uro. Det innebærer at teologien vår kan være feil, for det kan jo godt hende at lignelsens gudsbilde er sakssvarende. På den andre sida kan det hende at Bibelen tar feil, og det gjør at vi må vurdere også alt det andre vi har hentet fra samme bok.
Denne uroen er ubehagelig. Like fullt er den enormt verdifull. Den tvinger oss til ydmykhet på teologiens vegne, og ikke minst på egne vegne. Når det gjelder Gud, er det mye vi ikke kan vite.
Og når alt dette er sagt og tatt på alvor, kan vi kanskje se til hva lignelsen antakelig prøver å si bak brutaliteten: Gud er grei, så være greie dere også.
[ Forrige ukes lillesøndag: Bytt plass! ]
---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
- Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes, Ingunn Aadland, Ingrid Brækken Melve, Lena Stordalen og Åste Dokka.
---
