– Det virker rett og slett veldig merkelig at kirkelige aktører skal fremme en bestemt type islam, sier Imen Hasnaoui, daglig leder i Rabita-moskeen i Oslo.
Hasnaoui reagerer på onsdagens nyhet om at Bymisjonssenteret i Tøyenkirken sammen med Oslo-biskop og flere kristne organisasjoner før sommeren deltok på et idemyldringsmøte om hvordan kristne aktører kan støtte utviklingen av progressiv islam i Norge.
Spesifikt ble det diskutert hvordan man kunne få opprettet en stilling som en progressiv muslimsk samtalepartner- og ritualleder.
Initiativet til arbeidet kommer fra Gyrid Gunnes, førsteamanuensis ved VID høgskole, og Rania Al-Nahi og Amina Selimovic fra Hikmah-huset, en muslimsk organisasjon som arbeider for likestilling i islam.
Nå skal en arbeidsgruppe bestående av Hikmah-huset, Norges KFUK-KFUM, Bymisjonsenteret, Salam og Skeiv verden jobbe med å finne finansiering til stillingen, med mulighet for ansettelse innenfor rammen av Bymisjonssenteret i samarbeid med Hikmah-huset.
Hasnaoui mener det ikke gir mening å opprette en slik stilling innenfor kirkelige rammer.
– Vi enige med Vårt Land fra lederplass som skriver at dersom muslimer ønsker et progressivt religiøst tilbud, gir det mest mening at dette skapes på selvstendig grunnlag.
Les Vårt Lands leder «feilslått forslag» her.
Sår tvil om behov
Leder ved Bymisjonssenteret i Tøyenkirken, Olav Lægdene, har tidligere sagt at behovet for en slik stilling eksisterer.
– Vår erfaring med flere av våre gjester og frivillige og ansatte med muslimsk bakgrunn er at en del kvinner og skeive muslimer ikke finner det naturlig eller meningsfylt å gå til moske og møte en mann for å snakke om det å være skeiv, å ha en skeiv i familien, skilsmisse eller prevensjon.
Hasnaoui er ikke sikker på om behovet er stort og sår tvil om det er mange muslimer som vil benytte seg av et eventuelt tilbud.
– Jeg tror at dersom behovet var veldig stort, hadde det allerede etablert seg trossamfunn basert på denne type tenkning. Det har det ikke gjort, selv om det inntil nylig bare krevdes 50 medlemmer for å utgjøre et trossamfunn med rett på medlemstilskudd, sier Hasnaoui.
Selimovic i Hikmah-huset har tidligere forklart at Hikmah-huset ikke kan organiseres som et trossamfunn da det «verken er riktig eller mulig å be progressive muslimer om å velge mellom å være medlem av en moské hvor man har en familiær og kulturell tilknytning, og tilhøre en moské som står for en progressiv form for islam».
– Gir ikke mening
Hasnaoui påpeker at det allerede er mange som anser seg som progressive i de etablerte moskeene.
– Moskéenes fokus har endret seg mye de siste tiårene og særlig i de moskeene hvor unge og kvinner er aktive, er det et stort mangfold. Det etableres stadig nye mindre menigheter, hvor medlemmene går ut fra større moskeer hvor de har sin øvrige familie.
– Lederen i Bymisjonssenteret Olav Lægdene har sagt at «de fleste moskeer i dag ikke er modne til å møte skeive eller til å ha kvinnelige religiøse ledere». Hva synes du om det?
– Utfordringer med å tilhøre minoriteter innen minoriteten er noe alle trossamfunn bør være bevisste på og være tydelige på at ingen diskrimineres eller behandles dårlig basert på ens identitet. Hvis det skulle vise seg at det er et større behov for en slik virksomhet enn det tilsynelatende ser ut som, så er det heldigvis full organisasjonsfrihet i Norge, forklarer den muslimske lederen.
STL: Ikke naturlig å ta stilling i saken
I et debattinnlegg publisert onsdag beskrev initiativtakerne Gunnes, Selimovic og Al-Nahi idemyldringsmøtet som «et møte i det interreligiøse søsterskapets ånd» og kalte det «religionsdialog nedenifra».
Vårt Land har forespurt dialogs-organisasjonene Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og Muslimsk Dialognettverk (MDN) hva de synes om initiativet og det pågående arbeidet.
«STL forvalter et stort meningsmangfold og er primært en arena for dialog samt å fremme politiske fellesinteresser for våre medlemmer, og det er ikke naturlig for oss å ta stilling til enkeltsaker som denne», skriver STLs nye generalsekretær Birte Nordahl i en e-post til Vårt Land.
Faruk Terzic, leder for imam- og islamskunnskapskomitéen i MDN, sier at han ikke kjenner til at noen fra MDN ble invitert til idemyldringsmøtet.
– Vi har derfor ikke deltatt i samtaler eller dialog om dette tiltaket. På generelt grunnlag er samarbeid og dialog en god ting, men vi har ikke god nok innsikt i denne prosessen til å si om det er en god eller dårlig måte å gjennomføre dette tiltaket på.
Terzic påpeker at MDN har tidligere vært med på flere velykkede dialogsmøter mellom religiøse ledere og skeive ledere i regi av STL, noe som førte til denne felles uttalelsen i fjor.
