«Dersom en av dere har en slave som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til slaven når han kommer hjem fra markene: ‘Kom nå og sett deg til bords?’ Nei, han vil si: ‘Lag til kveldsmaten, bind opp kjortelen og stå til tjeneste for meg mens jeg spiser og drikker. Etterpå kan du selv få deg mat.’ Takker han vel slaven for at han gjorde det han var pålagt?
På samme måte med dere: Når dere har gjort alt som er pålagt dere, skal dere si: ‘Vi er unyttige slaver og har bare gjort det vi var skyldige til å gjøre.’»
Lukas 17,7–10
Tekstblikk: Arbeidet er en plikt
Hilde Brekke Møller, ph.d., studiedirektør ved MF vitenskapelig høyskole
Vi er vant til at Bibelen bruker forskjellige bilder på Gud: konge, herre, far og hyrde. Gud er som en mor, som en klippe. Gud er lys, Gud er kjærlighet. Vi skjønner at disse bildene kompletterer hverandre, og illustrerer delvis ulike poeng.
I søndagens tekst omtales apostlene som «slaver». Og dermed får vi enda et bilde av Gud: slaveeieren. Bildet av Gud som slaveeier er virkelig noe å bryne seg på. Jeg liker å tenke at enhver kristen er et Guds barn og en arving og borger av Guds rike. Det er ikke like artig å se seg selv som en ufri slave, satt til å arbeide på slaveeierens jord. Dette gir for øvrig en egen klang til ordet «Herre».
Fortellingen avslører at Jesus og de første kristne forholdt seg til slaver som en naturlig del av samfunnsstrukturen. Her er ingen kritikk av slaveriet, snarere tvert imot. Inspirasjon til en kristen slaverikritikk må man lete etter i andre bibeltekster.
Så hva er det denne fortellingen tar tak i? Hva er det slavebildet skal vise?
La oss først ta en omvei. Paulus bruker påfallende like bilder (arbeid på åkeren, slaveri, belønning), men argumenterer for en tilsynelatende motsatt posisjon. Han skriver «Er jeg ikke fri? Er jeg ikke apostel», og hevder at «Herren [har] bestemt at de som forkynner evangeliet, skal leve av evangeliet.» (1 Kor 9,1 og 14). Paulusteksten hevder altså at de som jobber for evangeliet skal få til livsopphold fra dem som ikke gjør det. De fortjener belønning.
Lukasfortellingen derimot, handler ikke om hva apostlene skal få fra andre. Den tegner opp hva de skal få fra Gud. Og der er det lite å hente. Det som slavene bidrar med, har knapt nok verdi. De kan ikke gjøre seg fortjent til noe, det finnes ingen privilegier eller mulighet for oppgradering. Arbeidet i Guds åker er en plikt, begrunnet i relasjonen til slaveeieren.
Prekenblikk: Livet er sin egen takk
Åste Dokka, teolog og kommentator i Vårt Land
Det problematiske i denne teksten kan ikke forbigås i stillhet. Men etter at predikanten har påpekt friksjonen, er det likevel mulig å finne noe oppbyggelig her: En kollega minte meg om at stolthet og selvskryt står lavt i kurs i Det nye testamente. Det har hun helt rett i, og jeg tror at de fleste av oss gjerne kan minnes om det, meg selv inkludert. Hun pekte også på at den andre sida av å skryte av seg selv, er at andre skryter av deg. Det er på mange måter det samme, bare at subjektet bak handlingen er ulikt. Og en takk kan være en form for skryt.
For å si det på en annen måte: Å takke kan være å påpeke at noe har verdi. Når jeg takker deg for en tjeneste du har gjort meg og skryter av den, sier jeg at det du har gjort er godt. I seg selv kan dette være vel og bra. Men umerkelig kan fokuset flytte seg fra tjenesten til takken. Det er ikke lenger gjerningen som blir poenget, men anerkjennelsen jeg får fra andre.
Hva er det kristne livet? Eller livet i det hele tatt? Det er, også, alle gjøremålene, et langt og langsomt arbeid som ideelt sett er givende og tilfredsstillende. Og de oppgavene som vi kalles til, det livet vi er skapt til å leve, de er faktisk ment å være sin egen takk. Hvis det vi gjør er godt, kommer tilfredsstillelsen av godheten. Når vi ser at vi gjør noe nyttig, fortsetter vi å utføre oppgaven helt av oss selv.
Paulus vil ikke skryte i dagens episteltekst. Kanskje han kjente på fristelsen til nettopp det. Den formaningen han selv trenger, gir han derfor til andre, slik en mor trer en genser på barnet hvis hun selv er kald. Andre, som ikke er som Paulus, trenger å få vite at de er fine og nyttige medarbeidere. En god sjef vet forskjellen.
---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
- Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes, Ingunn Aadland, Ingrid Brækken Melve, Lena Stordalen og Åste Dokka.
---
