– Det er viktig at vi har et lavterskel tilbud for tillitsbaserte samtaler som ikke representerer stat eller myndighet, men det sjelesørgeriske rom. Det burde være en verdi for samfunnet at det finnes rom hvor det går an å snakke om alt og vite at det ikke går videre, sier den katolske sognepresten Torbjørn Olsen.
Vårt Land omtalte nylig at regjeringen har kommet med et høringsforslag om å oppheve taushetsplikten til prester eller flytte den fra straffeloven til trossamfunnsloven. Olsen er motstander av begge alternativene.
Men sognepresten ser hvorfor regjeringen vil gjøre endringer i loven om taushetsplikt. Det er nemlig slik at ordlyden i dagens lov om taushetsplikt gjør det uklart hvem som faktisk omfattes av den. Dette er også utgangspunktet for regjeringens foreslåtte endringer.
– Det er helt klart at det må endres. Men det er uheldig å ta bort taushetsplikten i det hele tatt, av hensyn til individer og samfunnet som sådan, sier Olsen.
Barne- og familiedepartementet, som står bak høringsforslaget, sier at de antar «at tros- og livssynssamfunnene selv ved behov vil kunne utforme taushetspliktregler som ivaretar tillitsforholdet og skaper trygge rom for fortrolige samtaler for medlemmene».
Dette argumentet er Olsen skeptisk til. Han mener loven gir en viktig beskyttelse for enkeltpersoner som går til en prest eller imam.
Redd for å flytte loven
Taushetsplikten for prester står i dag i straffeloven paragraf 211. Der står det at «prester i Den norske kirke, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn (...) og disses hjelpere» som bryter taushetsplikten kan straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
– Taushetsplikten må ikke bare gjelde samtaler med prester, men samtaler med mennesker i alle tros- og livssynssamfunn. Det dreier seg om personer som er pålagt taushetsplikt, eller etter sedvane har det, eller forventes å ha det.
Jeg har en følelse av at lovgiverne ikke tar hensyn til hvordan folk tenker, spesielt de som trenger beskyttelse
— Torbjørn Olsen, katolsk sogneprest
Olsen forteller at en person som går til en representant i et trossamfunn og forventer taushetsplikt, aldri vil spørre vedkommende om de faktisk har taushetsplikt.
– Jeg har en følelse av at lovgiverne ikke tar hensyn til hvordan folk tenker, spesielt de som trenger beskyttelse. Jeg mener taushetsplikten burde opprettholdes, stå i straffeloven og ha en formulering som dekker så vidt at folk ikke havner utenfor taushetspliktsonen.
---
Taushetsplikten for prester i norsk lov
- Paragraf 211 – Brudd på taushetsplikt for enkelte yrkesgrupper – lyder i dag som følger:
- «Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes prester i Den norske kirke, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, advokater, forsvarere i straffesaker, meklingsmenn i ekteskapssaker, og disses hjelpere, som uberettiget røper eller unnlater å hindre at andre får adgang eller kjennskap til hemmeligheter som er betrodd dem eller deres foresatte i anledning av stillingen eller oppdraget.»
- Kilde: Datalov.no
---
Ekspert: Udramatisk å ‘flytte’ loven
Olsen vil helst se at taushetsplikten fortsetter å stå i straffeloven. Dette fordi trossamfunnslovens formål er å understøtte tros- og livssynssamfunn.
– Taushetsplikten kan ikke bare stå i trossamfunnsloven. For staten vil da bruke en lov som er til for å regulere økonomiske tilskudd, til å svekke eller styrke den taushetsplikten folk forutsetter at finnes.
Jurist Ingrid Løining Ørum, som har skrevet masteroppgave om presters taushetsplikt, sier at å flytte taushetsplikten fra straffeloven til trossamfunnsloven er «helt udramatisk».
– Hvis de hadde klippet ut selve lovteksten om presters taushetsplikt i paragraf 211 i straffeloven og limt den inn i trossamfunnsloven, hadde den vært like dekkende likevel, sier Ørum, som for tiden holder på med doktorgradsavhandling om avvergeplikt.
Ørum forteller at det i lang tid har vært varslet at prester skal tas ut av straffeloven paragraf 211 om taushetsplikt, i likhet med alle andre yrkesgrupper.
Mener man ikke trenger å fjerne taushetsplikten
Det som er en dramatisk endring, sier Ørum, er hvis taushetsplikten fjernes helt fra norsk lov.
– Det vil endre rettstilstanden veldig, forklarer juristen.
Ørum foreslår dog en løsning:
– Departementet peker blant annet på at trossamfunnene kan oppleve det som vanskelig å si hvem som er bundet av taushetsplikten og hva taushetsplikten dekker. Men trossamfunnene kan for eksempel selv avgjøre, og melde inn hvem som skal regnes som prest og forstander, og som taushetsplikten dermed skal gjelde for, på lik linje som hvem som skal ha vigselsrett.
I dag kan trossamfunn melde inn hvem som skal være vigslere.
– Grensegangene for en regel som taushetsplikten vil alltid kunne være vanskelig, særlig kanskje når det gjelder hvem som er ‘hjelper’, sier Ørum.
– Lær dem heller opp i reglene
I høringsnotatet til regjeringen blir det også nevnt at noen i dag praktiserer en for streng forståelse av rekkevidden av taushetsplikten i straffeloven, noe som kan føre til at man ikke for eksempel melder fra om bekymringsverdige forhold til barnevernet.
Det blir blant annet referert til Vårt Land sin sak fra i vår om at mange trossamfunn ikke vet hva avvergingsplikten er, eller omfanget av den.
– Dersom poenget til lovgiver er å gi prester og forstandere en plikt til å melde til barnevernet, så kan de heller gjøre det gjennom å ta dem inn i meldeplikt-bestemmelsen, heller enn å oppheve hele taushetsplikt-regelen. Hvis lovgiver mener problemet først og fremst ligger i for dårlig etterlevelse av de unntakene taushetsplikten for prester og forstander per i dag har, så mener jeg at det er opplæring i disse reglene som skal til, heller enn å oppheve taushetspliktregelen, sier Ørum.
---
Høringsforslaget fra Barne- og familiedepartementet
- Endring i straffeloven § 211 og taushetsplikten i tros- og livssynssamfunn.
- Regjeringen har foreslått og enten fjerne taushetsplikten helt fra norsk lov eller å flytte den fra straffeloven til trossamfunnsloven.
- Høringsfristen er 15. november i 2024
Kilde: Regjeringen
---
