– Det å formidle så sterkt normativt om et slikt gudsbilde i en lærebok er direkte skadelig for barn, mener Paul Leer-Salvesen, teolog og professor emeritus i etikk og teologi ved Universitetet i Agder.
Han reagerer sterkt på gudsbildet som formidles til elever på Samfundet skole sentrum i Kristiansand.
I Tro meg 10, en lærebok i KRLE for tiendeklassinger gitt ut på Samfundet forlag, vies et helt kapittel til «kors og motgang som Gud kan gi deg i livet».
Kors er det samme som motgang, forklares det i boka. «Gud sender kors til de som tror på ham, fordi han er glad i dem», heter det.
Hensikten er blant annet «å minne oss om at det er han som står bak og styrer alt». «Når vi lærer om dette, og tror dette, er det naturlig at vi henvender oss til ham for å få hjelp. Det er det han vil at vi skal gjøre, og derfor sender han oss motgang», står det.
Samfundet skole sentrum drives av menigheten Samfundet og har til sammen 133 elever fra 5. til 10. trinn.
Rektor ved Samfundets skole sentrum, Brynjulf Korsmo, er blitt forelagt kritikken som fremkommer i denne saken. Han ønsker ikke å kommentere den.
Gud gir oss sykdom og han tar liv når han ser det er til det beste for oss
— Fra læreboka i KRLE, Tro meg 10
«Alltid Gud som står bak»
I kapittelet nevnes flere eksempler på «kors av kjærlighet» som Gud kan tenkes å gi i et ekteskap.
Det blir trukket fram at «flere og flere familier opplever for eksempel at et barn får kreft». «Andre familier kan oppleve at en av foreldrene plutselig blir alvorlig syk. Da dukker spørsmålene opp hos ektefellen eller hos barna. Hvorfor rammer dette akkurat oss?», heter det.
Læreboka gir følgende svar: «Når sykdom rammer og vanskelige dager kommer, er det alltid Gud som står bak og styrer. Med vår menneskelige fornuft er det vanskelig å finne forklaring på eller god grunn til det som skjer. Men Gud vet alltid best. Han står bak og styrer alt etter sin gode vilje».
I en oppsummering av kapittelet, står det blant annet: «Gud gir oss sykdom og han tar liv når han ser det er til det beste for oss.»
Som utdypende informasjon til lærestoffet, nevnes følgende statistikk fra Kreftregisteret:
«I 2008 ble det registrert over 14.000 nye tilfeller av kreft hos menn, og 12.000 hos kvinner i Norge.»
---
Menigheten Samfundet
- Trossamfunnet ble stiftet i 1890 etter at en gruppe sterkttroende på Sør- og Sør-Vestlandet ikke kunne akseptere endringer i liturgien i statskirken.
- Menigheten Samfundet har menigheter i Egersund og i Kristiansand. Menigheten eier og driver egne skoler.
- Skolelærer Bernt Lomeland var den sentrale lederen ved bruddet med statskirken, og medlemmene har siden blitt kalt lomelendere.
- Samfundet benytter en bibelutgave som er utgitt på eget forlag og bruker en revidert utgave av Kingos salmebok, utgitt i 2008.
Kilde: Menigheten Samfundet, Store norske leksikon og boken Alene ut.
---
Skal undersøke lærebøkene
Læreboka Tro meg 10 ble tidligere i år kritisert av blant annet Likestillings- og diskrimineringsombudet etter at Vårt Land viste fram hva den lærer om likestilling mellom kjønn. I boka heter det blant annet at mannen skal «elske, ære, styre, regjere og forsørge sin kone».
Samfundet skole sentrum var på daværende tidspunkt under tilsyn av Utdanningsdirektoratet (Udir), men som følge av reaksjoner på nevnte lærebok, ble det besluttet å utvide tilsynet til å gjelde også læremateriellet deres. Kunnskapsdepartementet har dessuten fått andre opplysninger om skolene som Udir skal undersøke.
Tilsynet omfatter denne gang også de de tre andre skolene til menigheten Samfundet, samt den ene skolen til den beslektede menigheten Det almindelige samfund i Egersund.
Det utvidede tilsynet ble åpnet i august. I den forbindelse har Vårt Land fått innsyn i enda en av lærebøkene til Samfundet skole sentrum.
Straffer med «sykdom eller andre ulykker»
I boka Kristendom grunnbok heter det også at «Gud straffer når vi gjør synd». «Det kan være at han sender sykdom eller andre ulykker», står det i boka.
Videre formidles det at han også straffer oss i samvittigheten: «Gud straffer for å få oss til å slutte å synde. Han vil at vi skal angre synden og få tilgivelse. Når vi angrer og får tilgivelse for synden, hjelper Gud oss videre til å kjempe mot synden.»
Til kapittelet følger et tillegg fra «Pontoppidans forklaring» fra 1737 som inneholder en rekke spørsmål og svar om kristen tro og lære. Fra den gjengis blant annet spørsmål og svar på hvordan Gud truer med å straffe den som synder mot hans bud.
Ifølge den danske teologen Erik Pontoppidan straffer Gud på tre ulike måter:
«1. Legemlig, med krig, hungersnød, epidemier eller annen ulykke i landet eller hjemmet.
2. Åndelig, med Guds vrede, tap av hans Ånd og nåde, og ved å overgi mennesket i trass og stahet, ja, i et forherdet sinn.
3. Evig, med fordømmelse til helvete», gjengis det i læreboka.
Den samme læreboka er samtidig tydelig på at Gud «viser (...) miskunn mot dem som holder budene».
Å si at Gud er glad i deg og han er sint på deg, og det var også Gud som sendte kreften over mormor, er fryktelig vanskelig for et barn å ta inn over seg
— Paul Leer-Salvesen, teolog
– Stikk i strid med det Jesus sa
– Dette står til stryk pedagogisk, men også teologisk, sier teolog Paul Leer-Salvesen.
Han sier at han ikke bare reagerer som fagperson, men som kristen på forkynnelsen i lærebøkene:
– Var det noe Jesus advarte mot, så var det å foreta koblinger mellom straff og sykdom, sier han.
Han viser til kapittel 9 i Johannesevangeliet:
– Da den blinde mannen spør Jesus om han er blind på grunn av ham selv eller hans foreldre, svarer jo Jesus veldig klart at det er verken på grunn av ham selv eller hans foreldre, sier Leer-Salvesen.
Han påpeker at det også er en rekke andre eksempler på at Jesus brøt samtidens tabuer knyttet til syke.
– Jesus oppsøkte dem, var sammen med dem, til og med de spedalske. Det han sa og praktiserte er stikk i strid med koblingen som Samfundet gjør, sier han.
For barn kan formidlingen av et slikt gudsbilde gjøre skade, mener han.
– Å si at Gud er glad i deg og han er sint på deg, og det var også Gud som sendte kreften over mormor, er fryktelig vanskelig for et barn å ta inn over seg.
– Ikke ferdige med å forkynne Guds dom
Som kristen og teolog mener Leer-Salvesen at det er noe som heter Guds alvor, Guds vrede og Guds dom.
– Det er elementer i det kristne gudsbildet som jeg absolutt mener vi må ta vare på. Det er ikke nok å si at Gud bare er kjærlighet. Det sier jeg også som voldsforsker. Jeg har møtt både gjerningspersoner og ikke minst ofre som trenger å få høre at Gud ikke finner seg i alt, sier Leer-Salvesen, som har skrevet flere bøker om temaer som skyld og straff.
I Bibelen finnes det et element av forestillingen om Guds rettferdighet og at han en dag skal stille oss til ansvar, påpeker professoren.
– Vi er ikke ferdige med å forkynne Guds dom, men det å forkynne Guds straff er jeg svært betenkt over å gjøre, sier han.
– En helt annen sjanger
Forkynnelsesforbudet som gjelder i norske offentlige skoler, gjelder ikke kristne friskoler.
Leer-Salvesen mener man kan ta opp temaet Guds straff i lærebøker, i hvert fall når det gjelder litt eldre barn, men da må gjøres på en annen måte:
– Språkbruken i enkelte deler av lærebøkene er preget av en retorikk som ikke er lærebokens retorikk, i beste fall er det forkynnelsens retorikk, men man skal jo ikke forkynne i lærebøker. I en lærebok som brukes i Samfundets skoler, kan man henvise til Samfundets lære, men det må da også gjøres deskriptivt.
– Her er det læreboka som gir svar, noe som blir en helt annen sjanger.
Rektor ved Samfundets skole sentrum, Brynjulf Korsmo, er blitt forelagt kritikken fra Leer-Salvesen. Han ønsker ikke å kommentere den.
«Vår dialog vil være med Utdanningsdirektoratet.», skriver Korsmo i en tekstmelding til Vårt Land.
