Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans.
Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. ‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’
Lukas 16,19–31
Tekstblikk: Vi har alle en Lasarus
Ellen Aasland Reinertsen, phd. i Det nye testamente ved Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo
En rik, festende og luksuriøst kledd anonym person kontrasteres med den fattige, sårdekkede Lasarus. Han er kastet utenfor porten til den rike og ønsker bare å mette seg av restene hans, men blir i stedet slikket av hunder.
Motsetningen fortsetter når de to dør, men da snus det rundt: Lasarus bæres av engler til Abrahams bryst, mens den rike våkner opp i Hades, dødsriket, hvor han tortureres i ild, skilt fra Abraham med en kløft. Mens Lasarus før var sulten, er det nå den rike som tørster. Og når han vil at ordenen slik han kjenner den skal fortsette, og befaler (imperativ) at Abraham skal sende Lasarus for å lindre tørsten hans, løpe ærender og advare brødrene hans, skjer det ikke.
Forskningen mente lenge at Lukasevangeliet hadde et fattigdomsideal. Slik Jesus og kretsen rundt ham var fattige, skal alle som følger Jesus bli fattige. Lasarus er en av disse fattige, som Jesus erklærer salig i Sletteprekenen i kapittel 6 og som inviteres til gjestebud i kapittel 14.
Men forsker Benjamin Isaksen foreslår at Lukas også har et rikdomsideal. Mange rundt Jesus brukte eiendelene sine til å forsørge ham og senere Paulus. På samme måte viser denne lignelsen hvordan en skal være rik: ikke som han som lot den fattige syke ligge utenfor porten, men derimot som Abraham.
I tidlig jødisk og kristen litteratur ble Abraham ofte framstilt som en velstående, perfekt vert. I lignelsen vår, når Lasarus legges ved Abrahams bryst, er Abraham vert i himmelrikets gjestebud. Slik skal også rike i verden være.
Om kløfta, tortur og flammer viser hvor viktig gjestfrihet er i livet, om det var felleskulturelle bilder på Jesu tid eller om Jesus mente at alle rike som ikke hjelper fattige og syke vil tortureres i etterlivet, vet vi ikke. Men i lignelsen skjer det en omveltning: For den rike som fester uten å gi så mye som smuler til ham som sulter og er syk, snus lagnaden. Han som sultet og led i verden, får hedersplassen i det himmelske gjestebudet.
Prekenblikk: Hvem vil jeg være? Hvordan vil jeg leve?
Lena Caroline Stordalen, prest og sjelesørger, Frogner menighet i Oslo.
Dagens tekst får oss kanskje til å tenke på himmel og helvete. De fleste bibelforskere vil være enige om at det ikke finnes en helhetlig forestilling eller teologi omkring «helvete» i Det nye testamente.
I den jødiske apokalyptiske litteraturen er det ikke uvanlig at hovedpersonene reiser til dødsriket, et sted eller tilstand alle kommer til etter sin død, ifølge Det gamle testamente. Reisene skal lære en noe man kan ta med tilbake til livet. Dagens tekst kan invitere til refleksjon: Hvem vil jeg være? Hvordan vil jeg leve?
Det er dyrtid i Norge, og mange strever. Det må vi ta på alvor. Mange av oss er likevel godt stilt økonomisk og materielt. På verdensbasis er gjennomsnittsnordmannen rikere enn de aller fleste mennesker. Flere av Bibelens tekster oppfordrer til rettferdig fordeling, og til ikke å samle skatter på jorden. Vi er forvaltere, og alt tilhører Gud.
No man is an island, skrev poet og prest John Donne i 1624. Og videre:
Any man’s death diminishes me / Because I am involved in mankind.And therefore never send to know for whom the bell tolls; / It tolls for thee.
Menneskers liv henger sammen, og vi har et ansvar for hverandre. Hvem vil jeg være? Hvordan vil jeg leve? Og hvordan vil jeg bruke ressursene mine?
Gjennom alle krevende spørsmål blir vi båret av Guds nåde. Gud dømmer oss ikke, men gir oss stadig nye muligheter til å elske vår neste.
---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
- Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes, Ingunn Aadland, Ingrid Brækken Melve, Lena Stordalen og Åste Dokka.
---
