Én av disse blir Oslo bispedømmes nye biskop:
- Ingeborg Sommer (51), prost i Bærum
- Sunniva Gylver (57), sokneprest i Fagerborg menighet
- Sturla Stålsett (60), professor ved MF vitenskapelig høyskole
Det er resultatet etter at alle stemmeberettigede har sagt sin mening om hvem de ønsker at skal lede Den norske kirke i Oslo, Asker og Bærum.
Det betyr at prost Espen Andreas Hasle og professor Stephanie Dietrich, som også var blant de fem nominerte, ikke er med i den videre prosessen.
Slutter før pensjonstid
Den rådgivende avstemningen er en del av prosessen med å tilsette ny biskop. Til sammen kom det inn stemmer fra 254 ulike instanser og ansatte, som gir en oppslutning på 57,5 prosent.
De som er stemmeberettiget er menighetsråd, ungdomsrådet, vigslede ansatte i bispedømmet og døvekirkens menighetsråd. I tillegg har prostene i øvrige bispedømmer, Samisk kirkeråd, representantene fra de teologiske utdanningsinstitusjonene og ungdomsrepresentanter til Kirkemøtet stemmerett.
Dette ble resultatet av avstemningen:
- Sturla Stålsett: 29,00 %
- Sunniva Gylver: 22,41 %
- Ingeborg Sommer: 19,76 %
- Stephanie Dietrich: 14,62 %
- Espen Andreas Hasle: 14,21 %
Alle stemmeberettigede har listet opp inntil tre kandidatene i prioritert rekkefølge. I vektingen av stemmeresultatet, teller førstestemmer mest.
Sturla Stålsett fikk dobbelt så mange førstestemmer som nummer to, Sunniva Gylver. Antall førstestemmer:
- Sturla Stålsett: 101
- Sunniva Gylver: 47
- Ingeborg Sommer: 44
- Espen Andreas Hasle: 35
- Stephanie Dietrich: 27
Vil ikke spekulere
Sturla Stålsett sier til Vårt Land at han er takknemlig og glad for alle som har stemt.
– Jeg er takknemlig for tilliten jeg er blitt vist vist i prosessen, og tar til meg støtten. De motiverer meg videre. Så får vi se hvordan utfallet blir, sier Sturla Stålsett, som understreker at den rådgivende avstemmingen er en del av en større prosess.
– Du har fått det høyeste stemmetallet, og fikk dobbelt så mange førstestemmer som nummer to, Sunniva Gylver. Hva tenker du om dine egne sjanser til å bli biskop?
– Det vil jeg ikke spekulere i. Det er til syvende og sist Kirkerådet som skal avgjøre dette. Andre skal gjøre sine vurderinger videre. Det er et bilde som kan snu.
– Hva kan du tilføre Oslo bispedømme som biskop?
– Jeg håper å kunne by på den personlige erfaringen jeg har vært så heldig å få gjennom arbeid i kirke, diakoni og samfunn. Jeg håper jeg kan være med å inspirere videre det gode arbeidet som gjøres i Døvekirken og kirken i Asker, Bærum og Oslo, samt gi mitt bidrag til kirken på landsplan hvis det blir meg som blir valgt.
– God kjennskap til Oslo
Sunniva Gylver kaller det en ære og tillitserklæring å være blant de tre gjenstående kandidatene.
– Jeg har veldig lave skuldre inn i dette, og tenker at jeg kommer til å glede meg i Den norske kirke fremover, enten det er på den ene eller den andre måten. Jeg tror at én av mine styrker er at jeg er til stede der jeg er, og nå er det som sokneprest i Fagerborg, sier Sunniva Gylver til Vårt Land.
– Hva tenker du om dine egne sjanser til å bli biskop?
– Det er mange ting som spiller inn, og jeg håper at man i størst mulig grad prøver å velge den biskopen som Oslo trenger. Vi er ulike, og kan bidra med ulike ting.
– Hva kan du tilføre Oslo bispedømme som biskop?
– Det vil først og fremst bli til i samspill med andre ansatte og frivillige i kirken vår, for dette er ikke et énmannsprosjekt. Men det jeg har gjort i kirken i 30 år, og som jeg vet jeg er god på, er å bygge relasjoner og kommunisere ganske bredt i og utenfor folkekirken, og forkynne på en måte som oppleves troverdig, åpen og inkluderende. I tillegg har jeg god kjennskap til Oslo og prestetjenesten her. Men jeg er sikker på at det vil bli en bratt læringskurve, om det skal komme til det.
– Det er jo aller først veldig morsomt og spennende, sier Ingeborg Sommer om å være blant de gjenstående kandidatene.
Hun synes det er hyggelig å bli vist tilliten, og sier hun er motivert for jobben.
– Hva tenker du om dine egne sjanser til å bli biskop?
– Jeg tenker sjansen for å bli biskop er tilstede for alle tre. Men dette er jo en prosess som må gå videre herifra og som er opp til ulike aktører nå. Jeg har ikke noen spekulasjoner i hvordan dette kommer til å falle ut i de ulike organene. Så jeg må bare være den jeg er, og å følge det opplegget som er.
Som biskop håper Sommer hun kan være en god leder.
– Jeg er opptatt av biskopen som lederrolle, og jeg har et sterkt engasjement for folkekirken. Jeg er opptatt av at vi skal legge til rette for folkekirken.
– Jeg vil også løfte frem kirken. Som folkekirke tenker jeg vi både skal være trossamfunn og samfunnsaktør, og målet er å løfte frem begge de to viktige rollene ved Den norske kirke. Det kan belyse noe av vår rolle og vårt samfunnsoppdrag som folkekirke.
Håndsopprekning
Tidligere i høst skapte det debatt, da to av de fem bispekandidatene svarte nei på påstanden «Jeg ønsker at alle skal bli kristne».
Spørsmålet ble stilt under et arrangement i Oslo domkirke, i regi av Kirkerådet.
Mens Hasle, Dietrich og Sommer svarte «ja», svarte Stålsett og Gylver nei.
Gylver begrunnet sitt «nei» på følgende vis:
– Jeg synes hele spørsmålet blir så hypotetisk. Jeg har levd godt med og elsket mennesker med en annen tro og livssyn enn min egen, store deler av livet. Alle blir ikke kristne, og i formuleringen synes jeg man gjør mennesker til et objekt for evangelisering: Jeg skal få andre til å bli kristne, og det er min jobb.
Stålsett uttalte at merkelappen «kristen» blir av mange hørt som en særskilt måte å være i livet på.
– Det betyr ikke at evangeliet, slik jeg oppfatter det, ikke er et budskap til alle mennesker. Jeg tror det er godt for alle mennesker.
Ingeborg Sommer, som i tillegg til Gylver og Stålsett er blant de gjenværende kandidatene, har begrunnet sitt «ja» i et leserinnlegg.
«Da jeg bekreftende rakk opp hånden på spørsmålet om jeg ønsker at alle skal bli kristne, handlet det om at kirkens budskap ikke er et eksklusivt budskap for noen få», skriver hun.
Tilbake til Kirkens Bymisjon
Tidligere i år skrev Kari Veiteberg historie da hun varslet at 2024 blir hennes siste år som biskop i Den norske kirke i Oslo. Etter syv år i stillingen, går hun går hun 17. desember tilbake til Kirkens Bymisjon for å være prest der.
Kirkehistorikerne må tilbake til 1800-tallet for å finne liknende tilfeller av biskoper som har sluttet i gjerningen før pensjonstid, skrev Vårt Land da nyheten ble kjent.
Siden da har jakten på hennes arvtaker vært i gang.
Til sammen 49 kandidater ble opprinnelig foreslått som ny biskop i Oslo. I september ble disse silt ned til fem navn.
---
Den videre bispeprosessen
- 29. oktober: Offentliggjøring av Oslo bispedømmeråds prioritering av kandidater.
- 11. november: Biskopenes prioritering av kandidater blir offentliggjort.
- 5. desember: Ansettelsen gjøres kjent
- 6. desember: Presentasjon av den ansatte Oslo domkirke
- 23. februar 2025: Vigslingsgudsteneste i Oslo domkirke
---
