– Jeg sliter fortsatt med frykt for at han er ute etter meg, sier Rakel Løvrød.
Den unge kvinnen møter Vårt Land i Frosta sentrum en kald og tåkete vinterdag. Hun jobber som menighetsarbeider i Den norske kirke, og på kontoret til arbeidsplassen forteller Rakel om opplevelsen av at fastlegen hennes, som hun hadde gått til hele livet, brukte troen mot henne.
Etter en ubehagelig konsultasjon hos sin daværende fastlege Arne Bye i oktober 2020, bestemte hun seg for å legge inn en klage hos Statsforvalteren i Trøndelag.
Lite visste Rakel at varselet ville føre til avsløringen av en av norgeshistoriens største overgrepssaker. Og et angrep på hennes kristne tro hun aldri hadde sett komme.
Arne Bye har blitt forelagt påstandene i denne saken gjennom sin advokat Erling Hjulstad Nilsen. Han har ikke ønsket å kommentere saken, og nekter straffeskyld for den delen av tiltalen hvor Rakel er fornærmet.
Der det hele startet
I fjor høst sto Rakel fram med sin historie i TV 2 sin dokumentar «Norge bak fasaden». Der fortalte hun om da hun varslet mot Arne Bye.
Hun sier har det vært store omkostninger ved å varsle først.
– Jeg var sykemeldt i over ett år og jobber fortsatt bare deltid. Jeg har blitt diagnotisert med post-traumatisk stresslidelse, og sliter med frykt for å være overvåket.
Varselet har i flere medier blitt omtalt som avgjørende for Frosta-saken. Denne klagen fikk ballen til å rulle.
På nåværende tidspunkt er hun ett av 94 vitner i saken mot den tidligere kommuneoverlegen. Bye står tiltalt for å ha misbrukt sin stilling som lege for å oppnå seksuell omgang da Rakel var på gynekologisk undersøkelse.
Rettssaken mot Arne Bye startet 5. november, og hovedforhandlingen skal etter planen være ferdig 18. februar. Dommen skal være klar innen 14. mars.
Da Vårt Land treffer trønderen på kontoret til Den norske kirke i Frosta sentrum, forteller Rakel om et aspekt ved hennes varsel som ennå ikke har blitt snakket om:
At legen flere ganger brukte hennes kristne tro og bakgrunn imot henne. Og at hun ikke var alene om å oppleve å få troen sin brukt mot seg av Arne Bye.
Tydelig kristen bakgrunn
Rakel forteller at hun har vokst opp i en kristen familie, hvor både hun, hennes foreldre og annen slekt på Frosta har vært engasjert i nærmiljøet. Faren hennes startet den kristne familiefestivalen MiG Tautra. Selv har hun vært elev ved Bibelskolen i Grimstad, og vært mye aktiv i blant annet organisasjonen KRIK, og musikkfestivalen Skjærgårds Music and Mission Festival.
For henne har troen vært en naturlig og forlenget del av hverdagslivet.
– Troen min har vært viktig for meg og har vært med på å prege hverdagen min. Det er en helt naturlig del av hvem jeg er og hvordan jeg ser på meg selv, sier Rakel.
– Sliter med en frykt for at han er ute etter meg
Varselet Rakel sendte i 2021 hadde to deler.
Den ene besto av et varsel på overskridende fysiske handlinger. Det innebar flere ulike legekonsultasjoner, inkludert legetimen hvor det fysiske overgrepet Arne Bye i dag står tiltalt for, skal ha skjedd.
I den andre delen varslet Rakel på det hun opplevde som upassende språkbruk og ubehagelige kommentarer fra Arne Bye.
Vårt Land har fått tilgang til varselet. Rakel har blant annet sagt ifra om kommentarer på at hun er så «ung og sprek», kommentarer på vekten hennes, og at legen flere ganger i forkant av gynekologisk undersøkelse har spurt: «Du trenger ikke sykepleier her inne, gjør du?».
Tre måneder etterpå, i februar 2022, mottok Rakel et tilsvarsbrev fra Arne Bye. I brevet fikk fastlegen mulighet av Statsforvalteren til å svare på Rakel sitt varsel.
Brevet Rakel fikk var på 12 sider. Hun husker dagen som om det var i går. Hun var hjemme på Frosta, og satt og måpte i sofaen da hun åpnet konvolutten med det omfattende dokumentet.
– Jeg forventet et kort, saklig og ordentlig svar. Og jeg tenkte at to sider hadde holdt. Da jeg så at han hadde lagt ned så mye arbeid i å få meg til å virke lite troverdig, så tenkte jeg at det må ligge mye mer under her. Jeg husker jeg spurte meg selv: «Hva søren har han holdt på med?».
I brevet peker legen blant annet på Rakels kristne tro som årsak til hvorfor hun har blitt så «krenket». Han skriver:
«At språkbruken under konsultasjonene har krenket pasienten kan muligens sees i lys av hennes og familiens nokså dypt religiøse livsyn (…), og med pasientens bakgrunn fra bibelskolestudier på Sørlandet. Hvorvidt jeg har tatt godt nok hensyn til dette «bakteppet» kan sikkert diskuteres, men velger å skrive noen betraktninger rundt det»
I varselet sa Rakel også ifra om hvordan legen regelmessig spurte henne om hun gikk på prevensjon eller hadde partner, og at han i mange år hadde kommet med ubehagelige kommentarer som: «Bare et jokk, så er du gravid».
Til det svarte legen:
«Jeg tenker i ettertid, pasients strenge livssyn tatt i betraktning, at spørsmål om partner og prevensjon i hennes tilfelle kan ha blitt oppfattet som totalt unødvendig og krenkende, hennes ugifte status tatt i betraktning. (…) At allerede «et jokk kan gjøre deg gravid» var en overlagt tydelig, velment og bevisstgjørende formulering da pasienten muligens var litt vag i forhold til partner/prevensjon».
For Rakel ble tilsvarsbrevet et før og etter. I løpet av 12 sider føltes det som om situasjonen ble mye mer alvorlig enn den hadde vært tidligere.
– Jeg var ikke forberedt på det svaret jeg fikk, og jeg ble så sjokkert. Her har legen brukt 12 sider på å skrive dritt om meg og min familie. I tillegg til at jeg opplevde at det var flere ting han løy om. I svaret kom fordommene hans tydelig frem. Det er merkelig hvordan han har en helt forvridd tanke om hva det vil si å være kristen, sier 29-åringen.
---
Frosta-saken
- Arne Bye er tidligere kommuneoverlege og fastlege i Frosta kommune i over 25 år.
- Han er tiltalt for 87 voldtekter og 94 tilfeller av misbruk av sin stilling som lege for å oppnå seksuell omgang, i perioden mellom 2004 og 2021.
- Rettssaken mot Bye startet 5. november og hovedforhandlingen foregår fram til 18.februar. Den avholdes i Trøndelag tingrett, avdeling Steinkjer.
- Ifølge Adresseavisen erkjenner Arne Bye ved nåværende tidspunkt 21 tilfeller av voldtekt og 44 tilfeller av å ha misbrukt sin stilling for å oppnå seksuell omgang.
- Minst 13 anmeldelser har kommet til etter at rettssaken startet.
- Påtalemyndighetene la torsdag 13. februar ned påstand om 21 års fengsel.
---
Kampen mot «lokalsamfunnets helt»
Rakel forteller til Vårt Land at Arne Bye lenge hadde vært en mann med stor respekt og tillit i kommunen.
Året før hun varslet, ble Arne Bye gitt «Ildsjel-prisen» sammen med ordføreren i Frosta kommune, Frode Revhaug, for sin håndtering av koronautbruddet i bygda.
I desember 2021 fikk han prisen som «Årets nordtrønderske lege» for sin innsats under pandemien.
Å stå midt i en varslingssak mot en lege som var godt likt, fikk konkrete konsekvenser i Rakels hverdagsliv. Hun bestemte seg for å flytte hjem til foreldrene sine, og forteller at hun ble redd for å gå ut av døren.
– Jeg følte meg så utrolig alene. Jeg ville ikke at noen skulle vite at det var jeg som hadde varslet, og jeg kjente på mye frykt for å ødelegge Arne Bye sitt liv.
Hun forteller at bare det å gå, leve og å være en del av samfunnet på Frosta var ubehagelig den første tiden. Hun var redd for å bli gjennomskuet som varsleren.
– Jeg fikk angstanfall på butikken en gang fordi jeg ble så stressa. Jeg var overbevist om at alle visste at det var meg, uten at de egentlig gjorde det.
Nå i etterkant synes hun det er absurd å tenke på hvordan hun i starten prøvde å beskytte og verne om legen.
– Å varsle lå langt inne fordi jeg var så redd for å ødelegge karrieren hans. Jeg skjønte ikke at det var et overgrep på den tiden, og jeg husker at jeg flere ganger poengterte at jeg ikke ville at han skulle miste jobben. Målet mitt ved å varsle var heller å forhindre at andre kvinner skulle oppleve noe sånt igjen.
Ifølge tiltalen står Arne Bye tiltalt for å ha utført et overgrep mot Rakel i forbindelse med en gynekologisk undersøkelse. Kvinnen skal både ha vært naken på en benk og plassert i en gynekologstol på en måte som gjorde at hun ikke hadde god oversikt over hans bevegelser.
Rakel sier hun først forsto alvoret etter at hun fortalte en slektning om opplevelsen hos fastlegen. Det var første gang noen sa det var et overgrep.
– Jeg hadde lenge bare sett på legetimen som et overtramp eller en ubehagelig hendelse. Jeg forsvarte det med at han sikkert bare hadde vært uheldig. Så da en slektning av meg omtalte det som et overgrep, skjønte jeg mer av hva jeg hadde vært utsatt for.
– Hvordan var det for deg å høre det bli kalt et overgrep?
– Jeg husker jeg umiddelbart nektet for det, og mente hun overdrev. Når jeg etter hvert skjønte at sånne ting ikke skal skje på gynekologiske undersøkelser, og at det var mer enn bare én undersøkelse som hadde gått feil, gikk det gradvis opp for meg. Da ble det lettere å forholde seg til, fordi jeg skjønte hvor ugreit det var. Det gjorde det også enklere å forstå min egen reaksjon, forteller Rakel.
En annen kristen
Det tok over seks måneder fra Rakel varslet Statsforvalteren, til Arne Bye mistet autorisasjonen i juli 2022. I løpet av den perioden kom det inn enda et varsel på Arne Bye.
Statsforvalteren sendte begge varslene videre til Statens helsetilsyn, som mente de var av en slik alvorlighetsgrad at Arne Bye ble fratatt autorisasjonen og politianmeldt.
Nyheten slo ned som en bombe på Frosta den sommeren.
Arne Bye var fortsatt anonymisert i alle mediehus, men i det lille og nære lokalsamfunnet spredde ryktene seg fort, forteller hun.
– Det tok ikke lang tid før alle visste hvilken lege det gjaldt.
Hun fikk et akutt behov for å finne den andre varsleren. Forhåpentligvis fant hun en kvinne som kunne forstå hennes situasjon.
– Jeg hadde følt meg så alene, så det var litt trøst i å vite at vi var flere, sier Rakel.
Det viste seg at de hadde mer til felles enn å være varslere.
Den andre varsleren
Kvinnen bak det andre varselet blir i denne saken omtalt under pseudonymet Mette. Hun har sagt ja til å snakke med avisen, men vil av hensyn til eget privatliv være anonym.
Småbarnsmoren bosatt på Frosta omtaler seg selv som en engasjert og åpen kristen i bygda. For henne ble det roten til mye vondt i møte med Arne Bye.
Våren 2022 varslet kvinnen på tre ubehagelige legekonsultasjoner, i tillegg til upassende språkbruk. Hun skrev at hun gjentagende ganger hadde følt seg sterkt oppfordret og pushet av legen til å gjennomføre gynekologiske undersøkelser.
Ikke lenge etterpå mottok hun tilsvarsbrevet fra Arne Bye. I skrivet på ni sider pekte legen på blant annet hennes «religiøse bakgrunn» som en potensiell årsak til at hun byttet fastlege.
Arne Bye refererte til en hendelse i 2007 som han mente kunne forklare noe av hennes skepsis mot ham. Vårt Land har sett dokumentet hvor legen skriver:
«pasient våger ikke å gå på p-piller. (…) visstnok delvis av religiøst grunnlag».
Påstanden i brevet sjokkerer henne, forteller Mette. Hun synes det er rart at legen i det hele tatt har nevnt noe om religion i journalen hennes, og hårreisende at han i tillegg har valgt å ta det med i tilsvar til helsetilsynet.
– På tidspunktet dette gjelder var jeg bare tenåring. Jeg hadde mine grunner til å si nei til prevensjon, men religion var ikke en av de grunnene.
Mette er overbevist om at Arne Bye har prøvd å få fram ting som kunne ført til at hun mistet troverdighet.
– Jeg tror heller at troen som han prøver å bruke imot meg gjør meg mer troverdig, sier Mette.
Arne Bye har blitt forelagt påstandene i Mettes historie, gjennom sin advokat Erling Hjulstad Nilsen. Han har ikke ønsket å kommentere saken, men han erkjente overgrep i kvinnens sak dagen hun vitnet i retten.
Slik fant de hverandre
At kvinnene deler opplevelsen av å få troen sin angrepet, fant de ut høsten 2022. Det beskriver begge kvinnene som svært betydningsfullt.
– I august får jeg melding fra Rakel om at hun er hjemme på Frosta, og at hun mistenker at vi har vært gjennom noe av det samme. Hun inviterer meg over, og sier hun gjerne tar en prat om det sammen, forteller Mette.
Dette skjedde ikke lenge etter Arne Bye mistet legeautorisasjonen, og kvinnene hadde hver for seg fått beskjed om at deres varsel var en avgjørende del av vedtaket.
Å ha noen å stå sammen med i dette var helt avgjørende for Mette.
– Jeg ble så glad for at jeg ikke lenger sto i det alene. Det at hun også var kristen ble en ekstra trygghet, sier hun.
Det kvinnene ikke visste på dette tidspunktet, var at legen allerede hadde klaget på vedtaket hvor han mistet autorisasjonen. Det gjorde han blant annet med å argumentere for at varslene til klager 1, Rakel, og klager 2, Mette, ikke var troverdige. Han mente kvinnene hadde gått sammen om å anklage ham.
I klagen til Statens helsetilsyn skriver Arne Bye:
«At klager 2 åpenbart, bekreftet i selve klagen, har hatt kontakt med klager 1 før hun skrev klagen er ikke uproblematisk. Det dreier seg om to venninner, trosfeller, med svært mange ting felles. De har delvis holdt på med samme virksomheter/engasjement. Det er en klar relasjon mellom klager 2 og klagers 1 familie, antageligvis mindre i motsatt retning. Det burde ikke være vanskelig å se hvordan dette via psykologiske mekanismer kan påvirke objektivitet/nøkternhet i klageskriv og flytte små marginer på en uheldig måte».
At Arne Bye nok en gang brukte kristen tro for å svekke varslerne, opprører Mette. Hun kjenner seg ikke igjen i påstandene som Bye fremmet.
– Rakel og jeg har kjent til hverandre slik man gjør i en liten bygd, men var hverken nære venninner eller såkalte trosfeller i forkant av varselet. Vi fant ut om hverandres varsler etter at Arne Bye mistet autorisasjonen, sier Mette.
Det er viktig for Mette å få frem at det legen hevder ikke stemmer.
– Arne Bye mener at vi har gått sammen om det, at vi var veldig tette. Det stemmer ikke i det hele tatt.
Det bekrefter Rakel.
– Jeg fikk vite at den andre varsleren var Mette lenge etter jeg hadde varslet selv. Å forstå at den andre varsleren også var kristen var faktisk litt ubehagelig, fordi da fryktet jeg at legen hadde bestemt seg for å gå særlig på det.
– Hvor er Gud i alt dette?
Mens solen er på vei ned den mørke vinterdagen, viser Rakel Vårt Land rundt i Frosta kirke. At hun i dag skulle jobbe som menighetsarbeider, ville ikke Rakel drømt om en gang på starten av varslingssaken.
Å ha det godt med Gud, kirka og den kristne troen har ikke vært en selvfølge for henne de siste årene.
– Han klarte å så tvil i troen min. Gjennom et helt år i denne prosessen fikk jeg en slags troskrise, hvor jeg hverken klarte å høre på lovsang, lese i Bibelen eller gå i kirken.
Over lengre tid var hun mye sint og skuffa over Gud.
– Legen klarte å tviste alt jeg tror på til en suppe. Så jeg har vært nødt til å nøste opp i det og fortelle meg selv at jeg aldri hadde trengt å oppleve dette. Da var det en periode hvor jeg stilte meg selv spørsmål som: «Hvor er Gud i alt dette?», og «hvorfor griper han ikke inn og unngår at det skjer?».
For å komme tilbake til troen har Rakel vært nødt til å ta prosessene hun står i på alvor, forteller hun.
– I dag har jeg et mer avklart og avslappet forhold til troen. Jeg tror jeg har funnet tilbake til en god og kjærlig Gud, og kommet tilbake til kjernen i evangeliet. Alt har ikke blitt enkelt, men jeg står stødigere i hva jeg tror på.
Rakel setter også ord på hvor takknemlig hun er for at hun og Mette fant hverandre.
– Å få gå denne prosessen sammen med Mette har vært utrolig viktig for meg.
For Mette ble det å gå sammen med Rakel en måte å holde fast i troen i en periode av livet hvor alt annet stormet.
– Rakel og jeg var ikke trosfeller da vi varslet, men vi er det kanskje nå, sier Mette.
Gjennom høsten 2022 og den påfølgende våren møttes kvinnene jevnlig for å be, gråte og dele liv sammen. Mette tror Gud har brukt vennskapet deres til noe godt i den vanskelige tiden.
– Jeg tror det er Gud som har klart å holde meg stødig gjennom dette, og at det er hans styrke som har båret meg. Å dele det med Rakel var utrolig fint fordi vi kunne gå i det sammen, men det var selvfølgelig også veldig trist å forstå at hun hadde opplevd noe fælt hos Arne Bye.
– Har kvernet i hodet
Rakel forteller at hun er i gang med å ta livet tilbake. I januar vitnet hun i retten, og siden har målet vært å legge saken bak seg.
– Denne saken har kvernet i hodet mitt i nesten fem år, natt og dag. Så jeg er veldig sliten av alt sammen.
Helt siden rettssaken startet i november i fjor har hun prøvd å se på dagen hun skulle vitne, som et punktum.
– Det har bygget seg opp over lang tid. Så nå er det godt å kjenne på at jeg har gjort det jeg skal, og at jeg kan legge det bak meg.
29-åringen ønsker likevel ikke å legge skjul på at det å vitne kostet henne mer enn hun hadde sett for seg.
Adresseavisen har skrevet om hvordan Arne Bye motanmeldte Rakel for falsk forklaring og løgn. Hun er den eneste av de 94 fornærmede som legen har motanmeldt. Denne saken er nå henlagt.
Dette fikk Rakel en sterk reaksjon på da hun vitnet. Hun har tidligere fortalt til TV 2 at hun henvendte seg direkte til Arne Bye mens hun vitnet i retten. Uplanlagt satte hun blikket i sin tidligere fastlege og sa:
– Det at du har fått deg til å anmelde meg, det er helt sykt.
Påkjenningene fra denne saken kjenner hun fortsatt på kroppen. Siden hun vet at hun ble filmet på legekontoret sliter hun med en følelse av å bli overvåket.
– Hvis jeg er ute blant folk eller ser mange kameraer, kan jeg bli veldig redd for at folk tar bilder av meg eller at noen overvåker meg.
I tiden som ligger foran er målet for Rakel å ta med seg de erfaringene hun har gjort inn i hverdagen, på godt og vondt. Hun drømmer om å lande mer i hvem hun er, og finne tilbake til det som er verdifullt i egen hverdag.
– Da jeg gikk ut av rettssalen etter å ha vitnet var det som om 100 kilo ble løftet av skuldrene mine. Denne saken har tatt opp over halvparten av tjueårene mine. Nå er målet å lande i en voksen-versjon av Rakel og fylle tiden min med fine ting.