– Det er så langt fra evangeliet som man kan kommer, sier Kent Andersen.
I sin omstridte tale til Sikkerhetskonferansen i München rettet USAs visepresident J.D. Vance sin støtte til det tyske partiet Alternativ for Deutschland (AfD) og kritiserte lederne i Tyskland og europeiske land sin innvandringspolitikk.
Nå advarer Andersen, som tidligere har vært pastor i Pinsebevegelsen, mot at kristne tar i bruk retorikken til partiet på høyresiden i tysk politikk. Talen til visepresidenten i USA har skapt reaksjoner, også i kristne kretser. Andersen er kritisk til budskapet den støtter opp om.
Andersen er forkynner i Kristiansand. Han er utdannet teolog og jobber som lærer på en videregående skole. Ved siden av dette er han en aktiv stemme på sosiale medier, der han formidler og diskuterer konflikter og politikk. En ting som han bruker mye tid på er krigen i Ukraina.
Hans opptreden på sosiale medier skaper debatt.
– Når man stikker hodet fram, så må man tåle at folk tiltaler deg på andre måter enn de hadde gjort ansikt til ansikt, forteller han om kritiske røster i eget kommentarfelt.
Han forteller at kritikk kommer fra begge sider av politikken.
– At han kobler det til et høyreekstremt parti en uke før valget mener jeg er der han tråkker i klaveret
– Hva driver deg til å dele og skrive på sosiale medier?
– Det startet med en samtale med en ung kvinne fra Bucha som hadde flyktet. Jeg intervjuet henne gjennom jobben, og vi hadde en lengre samtale. Når jeg spurte hva vi kunne gjøre for dem sa hun: «dere kan be for oss». Men mer enn noe annet sa hun at vi må tale russisk propaganda imot, i sosiale medier. Det lovet jeg henne å gjøre, forteller Andersen.
– Svartmalt minoritet
Andersen mener årsaken til at Vance sin tale får støtte blant kristne i Europa er at frikirkeligheten og bedehusmiljøer føler seg svartmalt som minoriteter.
– Mange tenker at sekulære ikke skjønner hvordan det er å være en kristen minoritet i Norge. De begriper ikke hvordan det er å høre at sitt miljø blir karikert og man har skapt et bilde av frikirkeligheten som males mørkt, sier han.
Andersen mener folk i kristne menigheter har en oppfatning av at man som minoritet er blitt svartmalt og stemplet av storsamfunnet.
– Det Vance gjør i sin tale er at han kommer fra verdens mektigste nasjon og bekrefter den oppfatningen flere i frikirkeligheten har. Og han har litt rett i det. Skal man forstå hvorfor kristne nikker anerkjennende til denne talen, så må man se at Vance snakker til en gruppe som opplever at ytringsrommet deres har blitt for trangt, mener han.
Liker ikke politisk innblanding
Andersen peker på debatter om innvandring, statsstøtte, kjønn og seksualitet som saker der kristne opplever at ytringsrommet er blitt mindre. En av grunnene til at han tror talen gir gjenklang i kristne miljøer er at disse temaene ikke diskuteres på en god måte i Europa.
– Jeg er på mange måter enig med Vance i at vi har utfordringer i Europa. Men det blir problematisk når man drar det et hakk videre gjennom å koble det på et høyreekstremt parti i Tyskland, sier Andersen og sikter til AfD-støtten til Vance.
Søndag er det valg i Tyskland. Der ligger AfD an til å bli det nest største partiet.
– Hva er det du reagerer på i talen til Vance?
– At han kobler det til et høyreekstremt parti en uke før valget mener jeg er der han tråkker i klaveret så til de grader, det er hårreisende, at det dessuten også er et prorussisk parti gjør det enda mer absurd. Indirekte var talen en støtte også til Putin sier Andersen.
Problemer og utfordringer i Europa kobles til fascistisk og rasistisk retorikk, som gjør en stor del av befolkningen skadelidende, mener Andersen.
Kristen i dagens verden
Andersen er tydelig på at det kan være utfordrende å være kristen i et samfunn som endrer seg, og der mange verdier bryter med de kristne.
– Storsamfunnet har andre syn enn vekkelseskristne og bedehusmiljøene. Og det kan være vanskelig å møte dette. Samtidig må man få lov til å stå for verdier som er antikke, uten å bli stemplet som kriminell.
– Hvordan mener du kristne skal møte slike holdninger som ytre-høyre fremmer?
– At bydeler med høy andel innvandrere er en utfordring er alle enig i, men svaret på utfordringer i drabantbyer er ikke å møte disse problemene med at kristne skal bli høyreekstreme. Vi kan ikke adoptere de verdiene, selv om man kan være enig i noen ting. Så vårt oppdrag som kristne i dag, er jo å elske mennesker slik kristne alltid skal gjøre. Skal vi som kristne svare på de store utfordringene i europeiske byer, så må vi elske mennesker. Det gjør heldigvis frikirkene i Europa, i dag er nesten halvparten av Europas pinsevenner innvandrere. Det er faktisk vi som representerer integrasjon og bro mellom europeisk kultur og alle de andre, sier Andersen.
– Man kan ikke elske mennesker og samtidig bruke rasistisk retorikk, det er langt fra et kristent standpunkt. Da snakker man med to stemmer. Vi må være sanne overfor virkeligheten, men det er ikke veien fremover å la nasjonalistiske argumenter styre vårt syn på våre medmennesker, sier Andersen og legger til:
– Det er så langt fra evangeliet som man kan kommer.
