Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane, og han sa til dem: «Sett dere her mens jeg går dit bort og ber.» Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og han ble grepet av sorg og gru. Da sa han til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: «Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» Da han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, sa han til Peter: «Så klarte dere ikke å våke med meg en eneste time? Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjøttet er svakt.» Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far! Om ikke dette begeret kan gå forbi meg, og jeg må drikke det, så la viljen din skje.» Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
Nå forlot han dem og gikk på ny bort og ba den samme bønnen for tredje gang. Så kom han tilbake til disiplene og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Nå er stunden kommet da Menneskesønnen skal overgis i synderhender.»
Matteus 26,36–45
Tekstblikk: Våk! Sov.
Ellen Aasland Reinertsen, phd. i Det nye testamente og prest i Oslo domkirke
«Sjelen min er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» ber en opprørt Jesus Peter og Sebbedeus-sønnene før han kaster seg hodestups ned og ber. Like før har Peter og de andre forsikret Jesus om at de aldri vil svikte ham. Og så sovner de.
Første gang Jesus finner dem sovende, virker det som om han oppmuntrer Peter til at han nok får til å våke: «Ånden er villig, men kjøttet er svakt.» Neste gang sier han ikke noe. Og etter tredje gang Jesus har bedt om å slippe begeret, men at Guds vilje må skje, vekker ham dem. For nå er timen her hvor Menneskesønnen forrådes.
Kapitlene før vår tekst er fulle av formaninger til disiplene om å våke, for snart kommer den avgjørende timen. I disse trengselstidene blir det forvirring, krig, sult, jordskjelv, falske profeter og harde hjerter. Det går hardest utover de svakeste, de som er gravide og ammer. Men tidene skal ta slutt, Menneskesønnen skal komme og noen skal frelses. Og det er de som er våkne eller årvåkne – det greske ordet kan oversettes på flere måter.
En må være som husherren som våker om natta for å stoppe tyven, slaven som jobber trofast selv om eieren er borte, som kloke jomfruer i bryllup med ekstra lampeolje, i tilfelle brudgommen er sein. Nytestamentleren Anders Runesson mener at det å våke hos Matteus handler om å gjøre Guds vilje, nemlig å følge den jødiske loven, slik den tolkes i Bergprekenen eller i lignelsen hvor Menneskesønnen dømmer folkeslagene etter hvorvidt de metter de sultne, tar imot fremmende, kler nakne, besøker fengslede.
I vår tekst er en avgjørende time kommet, og Peter, Jakob og Johannes våker ikke. De sovner stadig fra vennen som trenger dem. Til slutt vekker Jesus dem og tar dem med videre mot lidelsen sin, der de svikter igjen.
Det går en bue herfra til slutten av evangeliet, der Jesus, etter oppstandelsen, sender disiplene ut i verden, hvor de kanskje både svikter og ikke svikter. Med seg har de løftet om at han våker, når han er med dem alle dager, inntil verdens ende.
Prekenblikk: Vi er dagdyr
Ingrid Brækken Melve, teolog, salmedikter og forfatter
Vi kan ikke leve med vidåpne øyne hele tiden. Å skulle ta innover seg all menneskelig smerte som finnes på vår vakt, er ikke til å holde ut. Vi er dagdyr, våre øyne er laget for å se i lyset, ikke i mørket. I mørket forsvinner alle farger, alle små under som vår verden tross alt er full av. Vi trenger å kunne lukke øynene for smerten iblant, vi trenger hvile, skitprat, se vakker natur og kanskje til og med kattevideoer, og vi trenger å le høyt.
Og blir øyenlokkene tunge etter en lang, grå dag, er det også meninga vi skal sove og drømme.
Men å alltid være den som sier: «Dette orker jeg ikke å se. Denne smerten er ikke min, nå drar jeg dyna over hodet» – det er feighet. Det er å bidra til fortielse og fornektelse i en verden hvor løgnen for tiden har gode kår. Da er det som vi sier til dem som bærer sår, at din smerte ikke hører til i virkeligheten, den finnes egentlig ikke. Det er for vondt til å være sant.
Selv om vi kommer til å svikte, skal vi gjøre vårt for å ikke svikte.
Og i noen netter er det viktigere å våke enn andre. Og sannhetens lys som gjør det mulig å se, er også oppstandelsen lys. En kjærlighet som er for god til å være sann, men som likevel skal komme og gjøre ende på all smerte og ondskap.
---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
- Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes, Ingunn Aadland, Lena Stordalen, Ingrid Brækken Melve og Åste Dokka.
---