– Jeg er sjenert og beskjeden, sier Per Olaf Lundteigen.
Han ser ned.
– Jeg takler dårlig small-talk og sånt som er viktig i diplomatiet. Derfor kan jeg kanskje lett misforstås. Folk kan tro jeg er selvhøytidelig.
Etter tre tiår i norsk rikspolitikk gir han seg.
– Dette er ikke et avskjedsintervju, understreker Lundteigen.
Hva Lundteigen skal gjøre etter valget i 2025, er uvisst. Men gardsarbeid og samfunnsengasjementet gir han neppe slipp på.
– Jeg har mer og gi og jeg er mer radikal enn noensinne, forteller den politiske kjempen som ruver nesten to meter over bakken. Han mener at det å arbeide for de jordnære, grønne verdiene er blitt radikalt i dagens samfunn.
Det er ikke helt enkelt å plassere Lundteigen på det politiske kartet.
– For å si det sånn: jeg støtter folkelige motkulturer! Jeg er medlem av Mållaget og Den norske kirke.
Å være ombudsmann er krevende.
– Arbeidet som stortingsrepresentant har gitt meg muligheter, men engasjementet har sjølsagt gått utover andre sider av meg som et helt menneske. Jeg har satt min ære i å være lojal mot det jeg tror på og det program jeg er valgt på. De verdier jeg har bygd mitt samfunnsengasjement på helt fra 1970-tallet.
Den dagen lærte jeg Jens Stoltenberg hva kua spiser for å produsere melk
Skuffet over eget parti
Lundteigen er skuffet over at eget parti ikke er et klarere jordnært, grønt alternativ.
– Et av problemet er at vi ikke skiller klart nok mellom det grønne og det sorte karbonet. Vi må være partiet som fremmer fotosyntesens underverk i all praktisk politikk, sier Lundteigen.
Jeg har fått tilbud om en god politiske karriere, jeg, om jeg hadde forlatt verdiplattformen min, men jeg har aldri veket fra mine verdier.
– Carl I. Hagen mener alt karbon er naturlig.
– Det er jo ikke sant! Vi må sjølsagt skille mellom det fornybare og det fossile karbonet. Altså torsk, tømmer og timotei kontra kull, olje og gass. Det burde være ABC også på Stortinget.
– For mye og for lite CO2 forderver jo alt. Vi trenger CO2! Den gassen er livgivende. Det er når det blir for mye CO2, at vi endrer klimaet. Det blir for mye når vi forbrenner store mengder sort karbon på toppen av det grønne karbonkretsløpet. Når du starter motorsykkelen eller kullkraftverk så får du en enorm tilførsel av CO2.
Lundteigen retter fingeren som en pistol mot hodeskallen og sukker høyt.
– Altså, eksos er et problem. Men når MDG og Venstre snakker om å ikke bruke torv i blomsterpotter, da blir jeg helt matt. Det er en bagatell. Alternativet er ikke bedre.
Det skjer noe med skaperverket
Lundteigens førstefødte barn ble tatt med keisersnitt.
– Jordmora gjorde en god jobb, akkurat det samme som en gardbruker gjør for nyfødte lam. Jeg telte alle tærne.
Sønnen var velskapt.
Guds skaperverk er et underverk, tenkte han og kjente seg grepet av underet som lå i armene hans.
Nå frykter han for en annen del av skaperverket.
På en stubbe i skogen tenker han godt. Noe har forandret seg. Det ser han med egne øyne.
– Du vet, det er gårdbrukeren som ser klimaforandringene på fastlandet først, sier Lundteigen.
Lundteigen fører nøye oppsyn med naturen.
– For å si det sånn: det var ikke noe klimakrise da Vår Herre dreiv på aleine her oppe på gården min. Men da var det også fattigslige forhold for folka på denne beskjedne gården, sier han.
Lundteigen reiser seg brått opp.
– Kom her. Ja, nå er jeg litt kommanderende, sier Lundteigen.
Han peker på noen tretopper.
– Alt vokser raskere nå med høyere temperaturer. Men, der er noe jeg knapt har sett før. Mange grantrær kommer med to toppskudd. Da skjønner fagfolk at det ikke kan bli noe ordentlig tømmer. Det må være klimaendringene. Naturen greier ikke å tilpasse seg raskt nok, sier han.
Aldri fått sitte i regjering
Mange har kalt Lundteigen for en politisk villstyring og mest lojal mot seg selv. Men det går en grønn tråd gjennom hele hans politiske liv og virke.
Før sommeren ble Lundteigen anklaget for å velte landsbruksoppgjøret til regjeringen. Da haglet kritikken. Selv mener Lundteigen at han stemte for nye, ærlige tall i jordbruksoppgjørene. Såkalte kommunikasjonseksperter har ment han som politiker med sin stil ødelegger for egne regjeringer. Men Lundteigen er ikke tro mot verken kommunikasjonsrådgivere eller makta. Han har alltid stått på gårdbrukeren og grasrotas side i partiet og vært lojal til partiets vedtatte politikk. Møter med arbeidsfolk, bønder og småkårsfolk har alltid gått foran en lobbyist.
Knapt noen kan mer om norsk landbrukspolitikk i Senterpartiet eller i Norge enn Per Olaf Lundteigen. Likevel har han aldri fått posten som landbrukspolitisk talsperson eller landbruksminister-posten.
– Senterpartiets Jenny Klinge har uttalt at det bare er de lojale som får statsrådposter.
Lundteigen ser opp. Han humrer.
– Noen mener at du ikke er lojal til Senterpartiet, men kun til deg selv?
– Jeg har alltid vært lojal til Senterpartiets politikk, stortingsprogram og verdigrunnlag.
Da regjeringen i strid med Sps landsmøtevedtak sa ja til elektrifiseringen av Melkøya, erklærte Sp Finnmark Trygve Slagsvold Vedum som uønsket og inviterte i stedet Lundteigen.
Det har vært mange politiske kamper.
– Det har også vært mange som ikke har villet forstå meg, forteller han.
Jens Stoltenberg var ikke blant dem.
Stoltenberg og kua
En dag i 2008 kom Jens Stoltenberg opp på gården i Vestfossen.
Han ville forstå hvorfor Lundteigen var blitt den han var.
– Jens og jeg hadde lenge hatt en svær diskusjon om rederibeskatningen. Jeg var en av arkitektene for rederibeskatning i Norge på 1990-tallet. Norge uten skipsfart er ikke Norge! Jeg sa til Stoltenberg at omkampen regjeringen hans la på bordet var i strid med det Stortinget hadde bestemt. Lovforslaget ville få tilbakevirkende kraft. Jeg fortalte Jens at regjeringen ville tape et søksmål i høyesterett om de bare kjørte på.
– Saken kom til høyesterett og hva skjedde, jo, regjeringen tapte.
– Ute på gata i Oslo sa Jens til meg: Per, du hadde rett, jeg tok feil. Det var realt!
Da Stoltenberg troppet opp på gården, ble han godt tatt i mot.
– Han hadde med disse revolvergutta sine da. Jeg måtte montere et par gummistøvler på han, sier Lundteigen.
I mange timer gikk de rundt på gården.
– Den dagen lærte jeg Jens hva kua spiser for å produsere melk, nemlig gras og mjøl som pellets.
– Det var fint at Jens tok seg tid til å forstå livet og oppveksten på et vanlig gardsbruk. Han viste stor respekt med spørsmål og mine svar hele tida. Jeg tror han lærte ganske mye den dagen.
Jeg har fått tilbud om en større, politisk karriere, dersom jeg hadde forlatt verdiplattformen min
Hersketeknikkene til Gro Harlem Brundtland
– Politikken er brutal, forteller Lundteigen og vrir om tenningsnøkkelen i firehjulstrekkeren sin.
Han kjører i retning Vestfossen mens han forteller om Brundtland.
Han har fått alle mulige merkelapper i sitt politiske liv, blitt latterliggjort og opplevd usynliggjøringens kraft. Alt dette har han lært seg å stenge ute.
Men særlig konflikten med daværende statsminister Gro Harlem Brundtland var han heldig med, mener han.
Hun gikk hardt ut og mente at Lundteigen var et slags Sp (ml).
– Det var en klar hersketeknikk fra Gro, og en merkelapp som hun brukte i forsøket på å sette meg ut av spill. Det klarte hun ikke, slår han fast.
– Jeg hadde nemlig en knallsterk CV om min strid mot AKP-ml, sier han.
Men Lundteigen vil advare mot særlig én type hersketeknikk.
– Og det er den som er farlig for deg.
Lundteigen blir stille.
– Å bli omfavnet. Det er det farligste motstanderne kan gjøre med deg.
Han forteller.
– Altså: «If you can’t beat them, join them». Folk med makt gir deg et tilbud om en karriere eller en liten politisk godbit, sånn at du skal blir grei og god å ha med å gjøre. Men det der er ødeleggende for din egen integritet. Jeg pleier å si at dette er maktelitens viktigste grep for å ufarliggjøre folk. Derved får de taket på deg.
Han slår håndflaten i bordet.
– Jeg har fått tilbud om en større, politisk karriere, dersom jeg hadde forlatt verdiplattformen min.
Den stille majoriteten
Sp-høvdingen Per Olaf Lundteigen går ikke oftere i kirka enn på butikken, men nå ser han behovet for å trappe opp sitt engasjement for kirken.
– Jeg er en av de som representerer den stille majoriteten av Den norske kirken.
– Hvem er denne stille majoriteten, og hvorfor er den stille?
– Det er alle de mennesker som står på for fellesskapet i små og store samfunn. De som gjør en dugnadsjobb, de som nyter alminnelig tillit og respekt, de holder ord, fordi de realiserer pliktene i samfunnet. Du hører ikke så mye til dem.
Lundteigen frykter at skillet mellom stat og kirke var starten på en fragmentering med stadig flere religiøse bevegelser som i USA.
– Finansieringen av ulike trossamfunn har vært likeverdig fram til nå. Det er noen politiske høyrepartier som mener menighetene selv skal finansiere den aktiviteten. Det gjør at vi som representerer de stille i landet kommer i et dilemma.
Høyre, Venstre og Frp foreslo kutt i støtten til Den norske kirke i sine alternative statsbudsjett for 2024. Høyre har varslet lavere bevilgninger til trosstøtte om de får regjeringsmakt.
– Heldigvis er statsråd Kjersti Toppe (Sp) en klippe i forsvaret av at Den norske kirke skal være en folkekirke, mener Lundteigen.
Jesus, en Senterpartist?
– Hvem er Jesus?
– Jesus?
Lundteigen slår ut med armene. Han trekker på smilebåndet og ler.
– Nei, det kan jo ikke jeg vite, for jeg har jo ikke møtt Jesus.
– Nå har jeg aldri møtt Jesus, så hvem han var, det vet jeg jo ikke. Men en ting vet jeg: han reiste rundt og snakket med folk. Min rolle i arbeid- og sosialkomiteen på Stortinget ligner kanskje litt, min jobb der er jo en liten verdslig rolle på jorda som følger opp noe av det han var engasjert i. Man må stille opp for folk i hele landet, slik Jesus reiste rundt og vi i Senterpartiet. Sånn sett var han en ombudsmann sånn som meg.
– Jesus var en senterpartist, altså?
Lundteigen flirer bort spørsmålet uten å svare.
– Men hva tror du på?
– Jeg har mer enn nok med å følge de ti bud, men jeg er kristen.
Han har gjort dumme ting i livet. Men særlig en ting angrer han veldig på.
– Jeg og kompisene mine var slemme mot en gutt i klassen vår på barneskolen.
– I voksen alder ba jeg om forlatelse for det jeg gjorde mot han. Det blei han glad for. I dag er vi gode venner, forteller Lundteigen.
---
Per Olaf Lundteigen, 71
- Medlem av Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget for Sp, sivilagronom og gårdbruker
- Tre tiår på Stortinget, ble politisk engasjert i EF-kampen i 1972. Sammen med Anne Enger Lahnstein kjempet han for at Sp skulle samarbeide med Arbeiderpartiet. Da var begynnelsen på slutten for et Høyre/Sp-samarbeid.
- Gift, tre sønner
- Utdannet sivilagronom fra Norges landbrukshøgskole på Ås.
---