Hold pusten et øyeblikk. Hold den litt til. Og litt til. Og enda litt. Går det bra? Klarer du noen sekunder til?
Nei, ingen klarer seg særlig lenge uten å trekke pusten. Avstanden mellom liv og død er bare noen åndedrag. I sin fantastiske salme om skaperverket velsigner David Herren, han som metter både dyr og mennesker med det gode. Samtidig setter han ord på hvor avhengige alle er: «Du tar livsånden fra dem, de dør og blir til støv igjen.»
Gud formet mennesket av støv fra marken. Så blåste han sin livspust inn i nesen på det. Da først ble mennesket levende! Og slik har det fortsatt: Gud puster på oss og alle sine skapninger. «Du sender ut din Ånd, og de blir skapt, du gjør jorden ny.»
Gud har hyllet hele verden inn i sin usynlige kappe av ånd, luft, liv
— Knut Grønvik
Gud skaper oss og alt som lever, hele tiden. Gjør oss levende, om og om igjen. På nytt og på nytt, hver gang vi ånder inn, gjentas det første skaperunderet. Vi puster. Det skjer. Vi trenger ikke engang tenke på det.
Gud har hyllet hele verden inn i sin usynlige kappe av ånd, luft, liv. Ja, for også slik kan vi snakke om atmosfæren. Det står på ingen måte i motsetning til vitenskapens beskrivelser av hvilke gasser vi ånder inn og ut. Vi er omgitt av Guds livgivende pust. Slik har det vært fra skapelsens morgen. Men nå, nettopp i vår tid, er dette gudgitte pusterommet truet. Forbrenning og forråtnelse har alltid tilført atomsfæren karbondioksyd. Vulkanutbrudd også. «Du rører ved fjellene, og de står i røyk», synger David. Men nå er det vi mennesker som roter i jorda og forbrenner karbon i et tempo som endrer klimaet og gir kloden pustevansker.
Kanskje er løsningen å fjerne menneskene? David er inne på det: «La synderne forsvinne fra jorden og ingen urettferdige finnes mer!» I så fall måtte jo alle bort. Men Guds frelsesplan er annerledes: Å gi både mennesker og dyr en ny jord, under en ny himmel. Der ingen lenger skal ødelegge.
---
Salme 104,27–35
Alle venter på deg, at du skal gi dem mat i rett tid. Du gir, og de sanker, du åpner hånden, og de blir mettet med det gode. Du skjuler ansiktet, og de blir grepet av redsel, du tar livsånden fra dem, de dør og blir til støv igjen. Du sender ut din Ånd, og de blir skapt, du gjør jorden ny. Måtte Herrens ære vare evig og Herren glede seg over sine gjerninger! Han ser på jorden, og den skjelver, han rører ved fjellene, og de står i røyk. Jeg vil synge for Herren hele mitt liv, spille for min Gud så lenge jeg er til. Måtte ordene mine gjøre ham glad! Jeg vil glede meg i Herren. La synderne forsvinne fra jorden og ingen urettferdige finnes mer! Velsign Herren, min sjel! Halleluja!
---
