Jeg snublet over Menneskesønnen en vinterdag på Nasjonalmuseet. Kunstneren Christian Skredsvig kalte sitt enorme maleri for nettopp Menneskesønnen. Jeg ser med en gang at bildet er norsk. Landskapet er kjent. Det kan være fra mange steder i landet, kanskje fra det indre Østlandet et sted. Motivet er en bondegård sent på attenhundretallet.
Gårdsmiljøet er alminnelig og ordentlig. Menneskene kjennes som mine slektninger. En av dem ser ut til å være en gjest som har kommet vandrende inn på tunet, litt enklere kledd enn de andre. Av en eller annen grunn kjenner jeg ham igjen som Jesus fra Nasaret. Dette ligner ingen annen framstilling jeg har sett før, likevel forstår jeg med en gang hvem mannen er. Han er kledd i en slitt, brun hverdagsdress, i all sin alminnelighet, som en av folket. Den brunkledde er tålmodig og vennlig, folk flokker seg om ham, men han har rettet oppmerksomheten sin mot det ene mennesket, ei småjente. Ikke mot de mange, men mot den ene. Han har lagt en hånd på hodet hennes. Slik er mønsteret i fortellingene om Jesus. Det er som om han vender seg mot den minste i bildet og gir henne verdi.
I ham møtes den sårbare og den evige
Skredsvig har hentet tittelen på bildet sitt i Bibelen. Profeten Esekiel bruker noen ganger ordet «menneskesønn» i sin bok, som for å understreke menneskets litenhet og dødelighet overfor Gud. Noen århundrer senere skildrer profeten Daniel et voldsomt syn av de siste tider når «en som var lik en menneskesønn» skulle komme i skyene og få «herskermakt, ære og rike så alle folk og nasjoner og tungemål skal tjene ham.» Det samme ordet brukes altså for å betegne både det største og det minste. Senere blir det et kodenavn Jesus fra Nasaret bruker på seg selv, et alias. I ham møtes den sårbare og den evige. Tjeneren møter herskeren. Det bittelille blander seg med det uendelige. Sann Gud, sant menneske. Han kommer som allhersker, men han kommer også ruslende fram til den ene, til deg, og legger en hånd på hodet ditt.
---
Daniel 7,13-14
Jeg så i mine nattsyner, og se! – med himmelens skyer kom en som var lik en menneskesønn. Han gikk bort mot den som var gammel av dager og ble ført fram for ham. Han fikk herskermakt, ære og rike så alle folk og nasjoner og tungemål skal tjene ham. Hans herskermakt er en evig makt som ikke skal forgå. Hans rike går aldri til grunne.
---