Jeg var helt sikker på at dette var et bibelvers: «Gud ønsker ikke synderens død, men at han omvender seg.» For det er jo en bibelsk sannhet, ikke sant? Det er ord fra Gud. Men hvor står det i Bibelen?
Jeg lette og lette, og fant flere lignende bibelvers. Paulus skriver: «Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre» (Rom 6,23). Peter understreker: «Herren […] er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå tapt, men at alle skal nå fram til omvendelse» (2. Pet 3,9).
Den som kommer nærmest i ordvalg, er Esekiel: «Hvorfor vil dere dø, israelitter? Jeg krever ikke at noen skal dø, sier Herren Gud. Vend om, så skal dere leve!» (Esek 18,31-32). «Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke at den urettferdige skal dø, men at han skal vende om fra sin vei og leve.» (Esek 33,11).
Gud lengter, lengter, lengter etter menneskene – etter barna som forsvant. Hans ønske er ikke død, men omvendelse og liv. Dette er kjernen i hele det kristne budskapet. Derfor kom Jesus, derfor døde og stod han opp – for at vi skulle leve. Leve sammen med ham (1. Tess 5,10).
Hele Bibelen er gjennomsyret av dette budskapet. I Luk 19,10 (tolleren Sakkeus) og Joh 3,16-17 («Den lille Bibelen») ser vi at Jesus kom for å frelse og gi liv. Gud er tålmodig og vil at alle skal omvende seg: «Han vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.» (1. Tim 2,4).
Jesus forteller mange lignelser om Guds barmhjertighet og gleden over en omvendt synder: Den bortkomne sauen (Luk 15,3-7). Den bortkomne mynten (Luk 15,8-10). Den bortkomne sønnen (Luk 15,11-32). Alle lignelsene understreker den store gleden det blir i himmelen når noen omvender seg, og at ingen er for små til å bli funnet av Gud. «Denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.» (Luk 15,32). Gud ønsker ikke synderens død, men at han omvender seg.
Kast deg inn i favnen til han som står der og lengter etter deg
Også Luk 9,51-56 bekrefter dette. Disiplene Jakob og Johannes reagerer med hevnlyst når en samaritansk landsby avviser Jesus, men han irettesetter dem: «Dere vet ikke hva slags ånd dere er av. For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse.»
Det finnes utallige bibelvers som forteller om Guds evige barmhjertighet. En av mine favoritter er Salme 103. Les hele! Her er en smakebit: «Så langt som øst er fra vest, tar han syndene våre bort fra oss. Som en far er barmhjertig mot sine barn, er Herren barmhjertig mot dem som frykter ham. For han vet hvordan vi er skapt, han husker at vi er støv» (Sal 103,12-14). Ah, det er så vakkert! Så sterkt! Og så sant!
Kast deg inn i det! Kast deg inn i favnen til han som står der og lengter etter deg. Se for deg Rembrandts maleri av den hjemvendte sønnen. Sånn er Gud. Han står med åpne armer og venter på at vi skal komme tilbake igjen til ham.
Så hvor kom egentlig «den bibelske setningen» fra? Jeg fant kilden til slutt i encyklikaen Livets Evangelium av den hellige pave Johannes Paul II, der han siterer den hellige Ambrosius: «Men Gud vil aldri hevne mord med mord, han vil ikke synderens død, men at han omvender seg.»
Kirkefaderen St. Ambrosius av Milano var en av de store teologene som formet Kirkens forståelse av Guds barmhjertighet på 300-tallet. Selv om ordene hans ikke står ordrett i Bibelen, oppsummerer de Guds hjerte. Ambrosius’ ord er verdt å huske: Gud vil ikke synderens død, men at han omvender seg.
«La ingen sørge over at han har falt igjen og igjen, for tilgivelsen har stått opp igjen fra graven.» (Den hellige Johannes Krysostomos).
---
Joel 2,12-13
Men selv nå, sier Herren, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste og gråt og klage. Riv hjertet i stykker, ikke klærne! Vend om til Herren deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og han kan angre på ulykken.
---