Den lille og i utgangspunktet lite bemerkelsesverdige franske byen Lourdes ved foten av Pyreéene har de seneste 150 årene blitt et valfartssted som er særlig viktig for pilegrimer som søker helbredelse. Her lar flere hundretusen mennesker seg hvert år senke ned i badekar fylt med kildevann i håp om å bli friske.
Åpenbaringen i grotten
Historien om mirakelet i Lourdes begynte i 1858, da den 14-år gamle bondedatteren Bernadette Soubirous var ute og sanket ved sammen med noen venninner.
De siste årene på 1850-tallet var en hard tid for bøndene i Pyrenéene-området. Avlingene slo feil, og regnet uteble i lange perioder. Bernadettes familie manglet ofte penger til husleie, og var stadig på flyttefot, fra det ene falleferdige huset til det andre.
I tillegg var flere av barna i familien sykelige, mente foreldrene, som var særlig bekymret for Bernadette, som led av voldsomme astmaanfall.
Bernadettes skrøpelige helsetilstand skal ha vært grunnen til at hun fikk øye på det myke lyset fra Massabielle-grotten ved Gave-elven da hun var ute og sanket ved med noen venninner.
Fordi Bernadette var redd for å bli våt på bena gikk hun en annen vei enn de andre. En lyd, lik ett lett vindkast, fikk Bernadette til å snu seg mot grotten. Der så hun en ubeskrivelig vakker kvinne som tegnet korsets tegn, og ba Bernadette komme nærmere.
Det turte ikke 14-åringen, som heller løp tilbake til venninnene og fortalte om hva som hadde skjedd. Da hun kom hjem til foreldrene fikk hun juling, og streng beskjed om ikke å dra tilbake til grotten i fjellet.
Men det gjorde hun. I ukene etter det første møtet åpenbarte kvinneskikkelsen seg flere ganger for Bernadette. Etter hvert ga kvinnen til kjenne at hun var Den ubesmittede unnfangelse. «Jeg lover deg ikke lykke i dette livet, men i det neste», sa kvinnen.
Ryktene om Bernadettes opplevelser i fjellgrotten begynte å gå i landsbyen Lourdes. Bernadette fortsatte å besøke grotten, og stadig flere skuelystne fulgte etter henne. Ingen andre enn Bernadette så den vakre kvinneskikkelsen. Men landsbyboerne fascinertes likevel av Bernadettes «stille ekstase» i møte med åpenbaringen i grotten.
---
Lourdes
- Lourdes Sanctuaire er ett av verdens mest kjente pilegrimssteder, med 6 millioner besøkende årlig. I 1858 hadde 14-årige Bernadette Soubirous 18 Maria-åpenbaringer, og kilden Maria pekte ut er siden blitt det mest besøkte stedet for pilegrimer som søker helbredelse.
- En medisinsk kommisjon avgjør om sykdomsendringene skal godkjennes som mirakler, bare 70 av utallige innmeldte tilfeller er blitt betegnet som uforklarlige mirakler.
---
Kilden
Historien om Bernadette spredte seg nå som ild i tørt gress i hele regionen. Snart landet saken på politikommissær Dominique Jacomets skrivebord. En ung kvinne som hevdet å ha møtt jomfru Maria var en sak for myndighetene i 1800-tallets Frankrike.
Men Bernadette holdt fast ved sin fortelling under avhør, og fortsatte å besøke fjellgrotten. Opptil 300 mennesker fulgte etter «den gale jenta», som var Bernadettes kallenavn i landsbyen.
Under en av åpenbaringene ba kvinneskikkelsen Bernadette grave i den gjørmete jorden ved grotten, og om å smøre gjørmen utover ansiktet. Der det tidligere bare hadde vært gjørme, strømmet det nå frem kilde, og landsbyboerne mente de hadde vært vitne til et mirakel.
I alt åpenbarte kvinneskikkelsen i grotten seg 18 ganger for Bernadette. På det meste fulgte mer enn tusen mennesker etter henne for å se på.
Men mange stilte spørsmål ved Bernadettes åpenbaringer. Skepsisen var særlig knyttet til Bernadettes utsagn om at kvinnen hun hadde møtt var Den ubesmittede unnfangelse. Doktrinen om at jomfru Maria var født syndfri hadde blitt stadfestet av Pave Pius IX bare fire år tidligere, og hadde møtt mye kritikk, særlig fra akademisk hold.
Men Bernadette hadde ingen kjennskap til Vatikanets doktriner, viste det seg. Hun sto fast på at hun videreformidlet det skikkelsen hadde fortalt til henne. Dette var mye av grunnen til at biskopen hennes etter hvert trodde på historien.
I 1862 fastslo en egen kommisjon ektheten i åpenbaringen.
Men Bernadette mislikte all oppmerksomheten hun fikk. Etter noen år gikk hun i kloster, der hun etter hvert ble nonne. Her ble hun respektert for sin ydmykhet, og for sin offervilje, fortelles det. På spørsmål om sine opplevelser i grotten, skal hun ha svart:
– Jomfruen brukte meg som en feiekost for å fjerne støvet. Når arbeidet er gjort, blir feiekosten satt tilbake i skapet igjen.
Bernadette forble sykelig, og døde 35 år gammel, i 1879. Hennes siste ord skal ha vært:
– Hellige Maria, Guds mor, be for meg! En fattig synder, en fattig synder.
Press på kirken
Slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var en tid med mange Maria-åpenbaringer, forteller sokneprest i Den katolske kirke på Hønefoss, Torbjørn Olsen.
– Men Maria har alltid skapt et voldsomt engasjement hos folk, uten at kirken har gjort så mye for å drive det frem, sier han.
En mulig forklaring på Maria-åpenbaringene kan være at Den katolske kirke opplevde mye press utenfra i denne perioden, mener han.
– Kirken tapte den ene maktskansen etter den andre i samfunnet. Men samtidig skjedde det en fornyelse på det åndelige planet. Man fokuserte blant annet mer på helgenene, sier Olsen.
Han peker på at paven dogmatiserte Marias unnfangelse på 1850-tallet.
– Og dette ble bekreftet i Lourdes, gjennom åpenbaringene til Bernadette.
En motivasjon for dogmatiseringen av Marias unnfangelse kan ha vært Vatikanets ønske om å stabilisere det åndelige livet i en tid med mye ytre press, tror Olsen.
– Det kan nesten virke som om Maria var mer populær enn Jesus i denne perioden?
– Maria har en enorm folkelig appell, ikke minst fordi hun løfter frem det kvinnelige elementet i religionen. Men Maria ville ha vært meningsløs uten Jesus. Den gamle biskopen i Tromsø sa en gang at Jesu korsoffer har en så sentral plass i messen at ingen helgendyrkelse kan bli mer sentral, sier Olsen.
Tidstypisk
Pilegrimsprest Roger Jensen har i år utgitt revidert utgave av boken Pilegrim. Lengsel, vandring, tenkning før og nå. Han har selv vært i Lourdes, og mener som sokneprest Olsen at fokuset på Maria-åpenbaringen i 1858 var typisk for sin tid.
– På 1800-tallet ser vi en konfesjonell vekkelsesprosess på både romersk-katolsk og protestantisk side, man søker å befeste sin egen posisjon i kultur og samfunn gjennom fokus på egen tradisjon. På katolsk side kommer et fornyet syn på jomfru Maria. Nye læresetninger utvikles og antall Maria-åpenbaringer øker.
Dette skjer i kjølvannet av den franske revolusjonen og den påfølgende sekulariseringen.
– Samtidig ser vi et samfunn i endring og oppbrudd med industrialisering og forflytninger av store folkemasser. Det nye fokuset på Maria var muliggjort gjennom moderne virkemidler. Ny informasjon ble spredt raskt gjennom moderne medier og moderne reisemidler gjorde det enklere å komme seg til helligmålene. Den nye oppmerksomheten rundt Maria fra 1800-tallet må også forstås som et moderne fenomen, sier Jensen.
Et pilegrimsmål
Og sant nok. Kilden som hadde sprunget ut fra jorden Bernadette hadde gravd i, ble raskt et populært pilegrimsmål, og var allerede i 1870 Europas største. En rekke mennesker hevdet at de hadde opplevd helbredelse i den hellige kilden.
På initiativ fra Den katolske kirke ble det etter hvert ble det opprettet en medisinsk kommisjon (Bureau des Constatations Médicales), med sete i Lourdes, som vurderer de innmeldte tilfellene. Den katolske kirke blander seg ikke inn i legenes vurdering. Men hvis legene konkluderer med at helbredelsen er uforklarlig ut i fra legevitenskapen, er det Den katolske kirke som erklærer at det har skjedd et mirakel.
Utallige tilfeller er innmeldt siden, og 70 av dem er blitt erklært som mirakler. Det siste av dem skjedde i 2008.
Fransiskanernonnen Bernadette Moriau hadde vært sykelig gjennom mye av livet, gikk med korsett på grunn av skjev rygg, hadde flere nevrologiske plager og hadde en deformert fot som måtte støttes opp av en skinne.
Hun ba aldri om helbredelse, men følte et sterkt nærvær til Maria og Bernadette Soubirous under sitt besøk i Lourdes. Noen dager senere, under bønn hjemme i sitt eget kloster i Beauvais, kjente hun plutselig en indre ro og en varme som strømmet gjennom kroppen. Hun hørte en stemme som ba henne kvitte seg med alle medisiner, korsett og leggskinne. Foten hadde fått sin normale posisjon, og hun var kvitt alle sine helseplager.
Etter åtte år med medisinske undersøkelser konkluderte kommisjonen med at hun hadde opplevd en «plutselig, helhetlig og vedvarende helbredelse – uforklarlig ut fra foreliggende, medisinsk vitenskap».
Mirakel
Professor Arne Johan Norheim ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) i Tromsø bruker ikke ordet mirakel om hendelser som den Bernadette Moriau hevder å ha opplevd i 2008.
– Vi kaller det eksepsjonelt sykdomsforløp. Men vi er genuint opptatt av å ta slike opplevelser på alvor. Vi kan ikke bare avvise det uforklarlige, men ha et åpent sinn og utfordre fenomenet, sier han.
Norheim har selv besøkt Lourdes og har skrevet en artikkel om det i Tidsskriftet Den norske legeforening.
– Kommisjonen som godkjenner miraklene gjør et grundig arbeid, og ved minste mulighet for en naturlig forklaring blir mirakelstatusen avvist. Men medisinske mirakler blir likevel vanskelig å stadfeste vitenskapelig, til det er materialet for lite.
– «Mirakler» skjer av og til, også på norske sykehus. Noen pasienter med alvorlige prognoser blir av og til uforklarlig symptomfrie – og kan få uventet lange, sykdomsfrie liv, forteller han.
Forskningssenteret NAFKAM har gjennomgått over 500 rapporter om slike pasienter, fra Norge, Sverige og Danmark.
– Det kan for eksempel dreie seg om kreftsvulster som plutselig er borte, og noen av pasientene melder gudstro og bønn som årsak til sykdomsendringen. Det finnes også «helbredere» som ikke henviser til religion. Eksepsjonelle sykdomsforløp gransker vi nøye, med flere spesialister involvert. Og noen ganger er det ikke mulig å finne en god, medisinsk forklaring, sier Norheim.
Han har selv møtt sjefslegen i kommisjonen i Lourdes, og mener legene der gjør en omfattende innhenting av informasjon om de innmeldte tilfellene.
– Men som medisiner er det utfordrende å definere gudstro og bønn som medisinsk behandling – samtidig kan man heller ikke avvise at det skjer helt uforklarlige endringer i et sykdomsbilde, sier Norheim.
Veien er målet
Men selv om miraklenes tid ikke er forbi i Lourdes, er det ikke slik at ønsket om helbredelse er den eneste årsaken til at 6 millioner besøker stedet årlig.
Det erfarte den danske avisen Kristeligt Dagblad da de besøkte Lourdes tidligere i sommer. Avisen intervjuet Marie-Claude Aizpurua, som er leder av den katolske foreningen til Lourdes Kreft Håp, som hvert år sender 5000 kreftpasienter og frivillige hjelpere til Lourdes.
– Selv om noen kanskje håper på et mirakel, er det ikke den viktigste drivkraften. Det var det kanskje da vi begynte å organisere pilegrimsreiser for kreftpasienter i 1975. Men i dag vet kreftpasienter godt at de ikke nødvendigvis blir helbredet av å besøke Lourdes, sier hun.
Men mange oppsøker Lourdes på grunn av det sterke fellesskapet, forklarer Aizpurua til Kristeligt Dagblad.
– Det er den åndelige og sjelelige lindring i Lourdes som får mennesker til å vende tilbake år etter år. Vi har både troende katolikker og ateister blant deltagerne, og mange sier at de kommer hit for at lade batteriene, sier hun.
Fellesskapsorientert
Heller ikke sokneprest Torbjørn Olsen mener helbredelse er hovedmotivasjonen for å dra til Lourdes. Han har vært leder for en gruppe katolikker fra det norske forsvaret som besøker landsbyen, og har vært der omlag 20 ganger.
– Jeg vet ikke om noen som på disse turene har søkt helbredelse. Det viktigste er det sosiale fellesskapet, og de religiøse arrangementene – både under reisen og i Lourdes.
Gruppene har hatt gode opplevelser i Lourdes, selv om det er mye oppstyr rundt det hellige stedet.
– De som ikke er forberedt på det kommersielle, nesten industrielle preget på stedet – vil bli rystet. Men tross mye nips og plastikk-madonnaer – og et hotell-tilbud på linje med Paris – gjør stedet inntrykk, sier han.
