Klokken er 16.16 tirsdag 26. mai. På stemmetavlen i Stortinget lyser det «89 for – 80 mot». Assistert befruktning for enslige er vedtatt. KrFs nederlag er tydelig. Siden blir det bare verre. Eggdonasjon, tidlig ultralyd – tap på tap.
Hos Ap, Frp og SV er det jubel over seier i årets stortingsthriller: Endring av bioteknologiloven.
Dagen blir historisk for alle som har ventet på ja til eggdonasjon, assistert befruktning og tidlig ultralyd – politikere og ufrivillig barnløse.
KrFs hemmelige kamp
Men på bakrommet en uke i forveien trodde KrF-topper at høyt spill ville gi triumf. Vårt Land bringer her fortellingen om KrFs hemmelige kamp for å redde sin store seier fra regjeringsavtalen:
• KrF-topper – inkludert partilederen – drev organisert kampanje mot representanter i Frp.
• I «sentralen» hadde de kontroll – men noe skjedde.
• Og samtidig med biodrama truet ydmykelse i Moria-saken. En ekstrakrise måtte løses samtidig.
Oppspillet startet alt på vinteren. I sentrum står en uvanlig allianse.
[ LES OGSÅ: Forvirret om bioteknologi? Vi guider deg i den store striden ]
20. januar: Alarmen går
I det Frp forlater regjeringen, går alarmen i KrF. Topper i partiet vet hvilken fare som truer. Flertallet for biopolitikken, som Frp er limt fast til i regjeringsavtalen, er borte.
Pessimistene får rett: Helsetalskvinne i Frp, Åshild Bruun-Gundersen, sier alt dagen etter at hun «gleder seg» til å foreslå liberaliseringer. Ap utfordrer Frp til å gjøre alvor. KrFs seier er i spill.
Samtidig har regjeringens eget lovforslag om justering av bioteknologiloven nådd Stortingets helsekomité. Der finner Bruun-Gundersen meningsfeller i Tuva Moflag (Ap) og Nicholas Wilkinson (SV). Steinen begynner for alvor å rulle. «Trekløveret» har sitt første møte på Stortinget 11. mars, dagen før Norge stenger ned.
18. mars: Hinder ryddes av veien
I skyggen av koronakrisen ryddes et siste hinder av veien i SVs landsstyre. Per telefon lemper partiet på forbehold om regler for eggdonasjon. Det skjer ikke uten protest i tradisjonelt restriktive SV. Men innstillingen fra stortingsgruppen er enstemmig og ja-flertallet i landsstyret overraskende stort.
Nå starter en maraton der trekløveret skriver nye lovparagrafer selv, med jurister i departementet som støttehjul. Alt 12. februar hadde Frps Bruun-Gundersen varslet ekspressfart. Trekløveret stoler ikke på at regjeringen vil følge en marsjordre fra Stortinget og vil ikke overlate lovarbeidet til den.
Men i mellomtiden har nøkkelfolk i KrF snakket sammen: Kan noe reddes med hjelp fra meningsvenner i Frp?
6. mai: Ruller ut første steg
Kjell Ingolf Ropstad sitter ved møtebordet på statsrådskontoret. Han skal snakke med Vårt Land, som har bedt om intervju om hvordan KrF vil håndtere faren for biotap. Ropstad ruller ut et første steg i offensiven for å redde partiets seier.
Han ber Frp bruke samvittighetsfriheten i programmet til heller å stemme for KrFs biopolitikk i Stortinget.
Frps Bruun-Gundersen er mektig provosert. Hun har brukt vinter og tidlig vår på å arrangere seminarer og forankre endringene i Frps gruppe. Alt er på skinner, protester knapt til stede.
Starter jakten på «pinsfolka»
Dagene etterpå er det alvor for KrF-sjefen og makkerne. De starter jakten. KrF organiserer et maskineri for å kontakte de representantene de tror kan støtte dem.
Noen i KrF tror flere er å finne blant det de kaller «pins-folka» i Frp: De mer verdikonservative og anti-globalt innstilte, som går med norsk flaggnål på dressen.
Enn så lenge er det Bruun-Gundesen og helsepolitikere i Ap og SV som kan triumfere. 7. mai, i den store kinosalen i femte etasje i Stortinget, legger de frem felles forslag til endringer i bioloven: Alt KrF har fått veto mot i regjering, foreslås bort. De tre partiene har flertall sammen.
Men for KrF handler det om å telle til 85. Det er antall stemmer som trengs for flertall i Stortinget – hvis alle møter. Ap, Frp og SV har 86 representanter – altså er flertallet farlig lavt. Hvis MDG og Rødt støtter dem, er tallet 88 – og ille for KrF og regjeringspartnerne.
Klarer KrF å snappe fem representanter fra Frp? Da kan de faktisk vinne bioslaget likevel. I alle fall om eggdonasjon og assistert befruktning.
16. mai: Rigger uvanlig kampanje
KrF-apparatet er i full gang. I praksis rigger KrF nå en organisert kampanje inn mot et annet parti på Stortinget. Det er et sjeldent trekk i verdisaker. Å sjekke støtte hos andre er ikke så uvanlig i «harde» saker som samferdsel.
Nøkkelfolk i KrF jobber systematisk og bygger oversikter. Partiets stortingsrepresentanter har i oppgave å kontakte utpekte Frp-ere på Tinget. Sentralt står partiets kommunikasjonsteam, med Elisabeth Løland i spissen. Også helserådgiver Mathea Fjukstad Hansen har en nøkkelrolle. Et team av rådgivere snekrer argumentlister de skal bruke.
Oppskriften er å kontakte Frp-folkene på en «respektfull og ordentlig måte», men også «passe pågående», blir det fortalt.
Sagt på tomannshånd
Hvor skal de lete? Per-Willy Amundsen, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde har alt flagget i pressen at de vil stemme mot eggdonasjon og assistert befruktning. Men det finnes flere. Det vet Ropstad og co. På tomannshånd har enkelte Frp-politikere sagt «at de er enige med KrF».
Ropstad er selv aktiv i overtalelsesarbeid – partilederen er i kontakt med Frp-ere han også. Systematisk oversikt er dessuten viktig for steg nummer to i KrFs plan: Tvinge frem full stortingssal når bioteknologien skal avgjøres.
Et slikt trekk kan presse Frp, Til nå har de smilt litt av KrFs fremstøt. Fra Bruun-Gundersen og partiets innpisker Sivert Bjørnstad er nemlig meldingen: I Frp ber vanligvis de som er uenige med partiet om såkalt utbytting. Altså er de ikke til stede i salen når slaget står.
Sp også? Huttetu
KrF-toppene er under press: Å kreve full stortingssal kan også bli et mageplask. Om KrF da er langt unna seier når tallene lyser på oversiktstavlene i salen, vil det være en fiasko. Partiet vil være ydmyket og de rødgrønne vil hovere. KrF risikerer å bli beskyldt for spill og spetakkel.
Fra sidelinjen dukker et problem til opp. Absolutt alle i Senterpartiet er ikke KrFs meningsfeller. Sp har nemlig tradisjon for fristilling i verdisaker – og Marit Arnstad varsler i Vårt Land at det gjelder nå også.
Om noen i Sp stemmer liberalt, kan det være liten hjelp i å vinne over Frp-ere. KrF må derfor lage en slagplan til. I KrFs kampanjeapparat er parolen: «Det er like viktig å redde et mål som å score et». Slik blir også noen nøkkelrepresentanter i Sp kontaktet på samme vis som i Frp.
18. mai: Det smeller på TV
Helt til timer før 17. mai er Ropstad og andre i KrF i sving. Da opplever de at de har kapret mange nok. For dagen etter nasjonaldagen smeller det i nyhetsbildet:
På Dagsrevyen står KrFs leder foran kamera og varsler at partiet krever full stortingssal 26. mai.
Alle representanter må kalles inn når det skal stemmes over ny lov. I store deler av Frp er det raseri. Siv Jensen kaller det «pinlig» under en koronakrise. For også stortingsfolk har jobbet hjemmefra, i kampen mot smitte.
[ LES OGSÅ: Nordmenn gjort en moralsk U-sving om assistert befruktning, hevder professor ]
Nå er det alvor i Frp
Med Ropstad og KrF-toppenes trekk er det nå alvor også i Frp. Avhoppere kan senke hele fremstøtet for å liberalisere bioloven. Og risikerer de at Sylvi Listhaug og Siv Jensen stemmer ulikt? Christian Tybring-Gjedde og Per-Willy Amundsen har for lengst på oppskriftsmessig vis gitt partiledelsen beskjed: De gjør alvor av retten til å fristille seg i verdisaker. Det kan bli flere – og drama.
To dager senere – før Kristi Himmelfartsdag – er kalkylen i KrFs topp klar: Fem til seks i Frp kan være klare for å støtte dem. I KrF er nå optimismen der. I korridorene har rådgivere og politikere ikke lenger så stor angst. De kan vinne.
«Forsøk på påvirkning»
Morten Wold (Frp) er en av presidentene i Stortinget og blant dem som har blitt ringt av KrF.
– Jeg kan bekrefte at jeg fikk en telefon fra en av KrFs representanter. Det var et klart forsøk på påvirkning, forklarer han.
Flere Frp-profiler Vårt Land har snakket med forteller om det samme. De har opplevd KrF-representanter som påvirkningsagenter. Og ikke bare det: En rekke av dem blir også kontaktet av lokale KrF-politikere fra hjemstedet. Dessuten er innboksen på e-posten unormalt full.
Roy Steffensen fra Rogaland forteller om presset den siste tiden på Facebook-profilen sin.
– Jeg har de siste ukene fått en rekke henvendelser fra folk med tilhørighet til KrF, hvor de appellerer til samvittigheten min og mener at jeg er med å starte jakten på mennesker med Downs syndrom, skriver han på Facebook dagen bioslaget står.
Han har sjekket ut personer bak henvendelsene. De kommer fra aktører i og rundt KrF.
Noe endrer seg i Frp
Langhelgen rundt Kristi Himmelfart øker medietrykket. «Alle» skriver om stortingsthrilleren som da bare er få dager unna.
Alvoret øker for Frps folk. KrF-topper aner uro. Det merkes et stemningsskifte hos dem de har holdt kontakt med i Frp. Kan noen ha pisket mulige utbrytere på plass?
Vårt Land har snakket med en rekke Frp-kilder som avviser at representanter ble presset om faren for nederlag. Men stemningen blant Frps bioskeptikere begynner altså å endre seg.
[ LES OGSÅ: – Det er dypt problematisk at barn er blitt noe vi velger, ikke noe vi får ]
Skjønte de ikke «Frp-koden»?
Vårt Land har snakket med en rekke Frp-representanter som peker på nettopp det. Flere står nær gruppen av tvilere Ropstad og co jaktet blant.
Hva er Frp-koden? Når Frp er under press eller nederlag truer, sluttes rekkene. De har alltid vært en outsider i politikken – de mot de andre.
KrFs finte om full sal forsterket også partilojaliteten blant de usikre. I deler av partiet var det dessuten raseri over at et lite parti på igjen kunne få en gevinst på Frps bekostning. At «menneskesyn» igjen ble debattema om tidlig ultralyd, slo heller ikke bra ut.
Enkelte Frp-ere opplevde at KrF på ny betonte at deres menneskesyn var riktigere enn andres. Det er krutt i Frp. Spesielt i Bondevik-regjeringens tid var det irritasjon når KrF uttalte seg ufordelaktig om Frps «menneskesyn».
Det var også en annen kode KrF ikke knakk: Internt i Frp undret enkelte seg over alle advarslene om «sorteringssamfunn». I Frps bakland er det større gehør for at bioteknologi truer familiebånd og retten til mor og far. En garvet profil Vårt Land har snakket med i etterkant, undrer seg over at KrF ikke heller kjørte frem familiedimensjonen: «Da kunne de vunnet flere av oss».
25. mai: Kjenseth bryter ut
Dagen før dagen begynner KrFs sjanser å rakne – også fra regjeringens rekker. Om formiddagen varsler Venstres Ketil Kjenseth i Dagbladet at han vurderer å bryte ut. På ettermiddagen ytrer Høyres Kristian Tonning-Riise det samme på Facebook.
I KrF er det raseri over Kjenseth. Kjell Ingolf Ropstad begynner å tvile på seier om eggdonasjon og assistert befruktning. En farlig smell kom dagen før med ja til alle liberaliseringer fra Rødt og MDG. De trenger minst fem-seks fra Frp på sitt lag. Det butter.
Dessuten har KrF en hodepine til: Bare timer etter bioslaget står Moria-debatt på dagsorden i Stortinget. For KrF er saken et farlig drama.
Moria skaper dobbelt-drama
Å få hentet barn ut av Moria-leiren har satt KrF i en knipe. Grasrota og landsstyret presser på. Samtidig har oppropet «Evakuer barna fra Moria!» vokst med koronafaren i greske leire.
SVs forslag om å hente 1.500 barn har ført til Moria-opprør i Ap, som nå vil hente 500 ekstra kvoteflyktninger. Også Sp maner til samling om å hente barn.
I regjeringen har Ropstad kjempet for å overtale Erna Solberg og lande en løsning, men uten hell. I Stortinget er det nå skjæring med regjeringens storebror, Høyre, som sier nei uten en EU-løsning.
Fra mandag morgen arbeider sentrumspartiene derfor med et eget forslag – og under stort press.
Kvelden 25. mai: SV får en e-post
Det tikker mot alvor: Har ikke KrF og Venstre et eget forslag som kan samle flertall, vil de bli stilt i forlegenhet dagen etter. SV vil fremme et mer moderat forslag som KrF egentlig er for, i pakt med «påskeopprøret» fra 19 tidligere statsråder – et opprop KrF-nestorer som Kjell Magne Bondevik har underskrevet.
Men noe har de i ermet: Tidlig på formiddagen denne mandagen finner SV-talskvinne Karin Andersen en e-post fra KrF. Det er et forslag om å hente barn, på en rekke vilkår. KrF vil sondere støtte.
I kveldingen opplever Sps Heidi Greni det samme. Forslaget i e-posten er ikke helt ulikt det Sp selv har invitert alle partier til å støtte. Men for Sp har det en viktig feil: Det kommer fra to partier – ikke hele Solberg-regjeringen. Greni gir KrF beskjed: Dette kan de ikke samtale videre om.
Natt til 26.: Ropstad i tøffe Moria-runder med Solberg
Ropstad og KrF-toppene står foran det som kan bli en svart tirsdag: Nederlag om bioteknologi – og i saken grasrota også brenner så sterkt for: Moria-barna.
KrF kan fortsatt fremme forslaget med Venstre. Men de vil da få demonstrert splittelsen med Høyre for all verden og heller ikke få de rødgrønne med på laget. Det gjenstår bare én mulighet: Erna Solberg.
Inn i natten er det harde runder mellom Ropstad og statsministeren. De møtes ikke fysisk, men har jevn kontakt. De som er tett på Ropstad denne kvelden, forteller om en partileder som er mer direkte og kontant enn de før har opplevd ham. Rundt klokken ett er han og Solberg i mål.
I mørket på Stortinget
Men Ropstad og Solbergs Moria-løsning vet knapt noen om – heller ikke KrF på Stortinget. Først klokken 7.55 tirsdag morgenen – selve skjebnedagen – tikker en tekstmelding inn hos en nøkkelperson.
Høyres talsmann i Stortinget, Ove Trellevik, er derimot fortsatt i mørket. Like etter klokken 8.30 er partiets harde slugger i Moria-debatter på TV innom ekspedisjonskontoret i Stortinget.
Har det kommet noe forslag fra KrF? Der treffer Trellevik Senterpartiets Heidi Greni. Også hun vil hente forslaget fra KrF – som altså likevel ikke er kommet til kontoret innen fristen 8.30. Greni er forundret. Hva skjer?
I Stortingets vandrehall er også pressen på jakt. Finnes det en Moria-løsning? Vil det bli full splitt mellom KrF, Venstre og Høyre i stortingsdebatten senere på dagen? Ove Trellevik vet ikke.
Men på morgenmøtet klokken åtte har KrFs stortingsgruppe valgt å droppe forslaget sitt. Det blir også Venstres konklusjon. Så ringer det inn til stortingsmøte med dramatisk biothriller som første sak.
KrFs håp sprengt i fillebiter
20 minutter inn i møtet går det ut en hastemelding fra Norsk Telegrambyrå om Moria-løsning. Budskapet fra justisministeren er at Norge vil hente asylsøkere fra Hellas, forutsatt at 8-10 europeiske land gjør det samme.
For KrF er i alle fall én knipe ryddet av veien. Den andre – det store biodramaet – er uløst. På morgenmøtet i femteetasjen i KrFs korridorfløy tirsdagen, er det fortsatt en anelse håp. Men nøkkelfolk i apparatet har alt dagen før begynt å forberede svar og reaksjoner ved tap.
Og Ropstad selv? Når innser han at alt håp er ute? Det er nettopp denne tirsdagsmorgenen at han erkjenner nederlaget. Han var i tvil dagen før.
Stortingsmøtet bølger gjennom dagen. Klokken 15.09 går Høyres Marianne Synnes Emblemsvåg på talerstolen og sier også hun vil stemme sammen med Ap, Frp og SV. KrFs regnestykke med mulig Frp-støtte er sprengt i fillebiter.
[ LES OGSÅ: Kraftig provosert Frp-Kjos: – KrF forteller mennesker med Downs at folk ikke ønsker dem ]
Følger voteringen fra rom 143
50 minutter senere ringer det til votering. Samtlige av Stortingets 169 representanter inntar plassene sine. Det er et sjeldent bilde av en full sal med pleksiglass mellom pultene.
Under avstemningen sitter KrF-leder Ropstad på møterom 143, to etasjer under stortingssalen. Det er et rom partiet gjerne bruker. Med statssekretær Julian Farner-Calvert og andre rådgivere følger han dramaet. Etter avstemningen går Ropstad opp trappene til Vandrehallen, der pressen presser seg frem de siste stegene opp.
Korona-regler er glemt. Det stikkes frem mikrofoner mot KrF-lederen fra en presseklynge. En stortingsvakt forsøker å si «litt avstand her», men det er nytteløst.
Røde og Frp feirer med is
I Vandrehallen baner Ap-leder Jonas Gahr Støre seg vei ut til Løvebakken. Der feirer helsetrioen fra Ap, Frp og SV med is sammen med interesseorganisasjoner. De er glade og lettet. SVs Nicholas Wilkinson blir sett hastende gjennom vandrehallen med en lollipop på vei til en ny debatt.
Mens Kjell Ingolf Ropstad intervjues om et av de største nederlagene i sitt politiske liv, står Frps Sylvi Listhaug også foran mikrofoner i vandrehallen.
Tidligere har hun sagt til aviser som Norge IDAG og Dagen – kanaler til kristenkonservative velgere – at hun er mot eggdonasjon og assistert befruktning for enslige. Men nå har Frp-nestlederen stemt for alle liberaliseringene – og refser KrF.
[ LES OGSÅ: Eggdonor «Mari» jubler over ny lov – frykter ikke eggdonasjon blir «business» ]
Ropstad er sliten
Overfor pressefolk er Ropstad profesjonell. Han gjentar budskapet om at nederlaget er «et alvorlig tap for et samfunn med plass til alle».
Men han er sliten. Natten før har han kjempet frem løsning om Moria. På toppen av biodramaet har det også vært regjeringsrunder om nye milliardbeløp i krisepakken som kom forrige fredag. Trykket har vært stort, kanskje mer intenst enn det tidvis var under retningsstriden høsten 2018.
Dagene derpå
Når han noen dager senere snakker kort med Vårt Land, er Ropstads pappaperm bare noen timer unna. KrFs rolle i biokampen begynner å bli debattert, internt og utenfor partiet.
– Var det et feilgrep å kreve full sal den dagen?
– Nei, det mener jeg ikke. Da vi så vi kunne få flertall, måtte vi jo gjøre et forsøk på det. Det var andre faktorer som gjorde at det ikke ble flertall enn at KrF krevde full sal.
– Skapte stolthet og samhold i partiet
For Ropstad som partileder er det noe viktig som sitter igjen:
– Det var jo en enorm stolthet og samhold i partiet rundt å jobbe med en sak som vekker et så stort engasjement. Det var en enorm oppslutning og kamplyst fra ulike deler av partiet. Det er sjelden sosiale medier var så teppelagt hos oss som i den perioden der.
– Hvilke merker har biodramaet satt i politikken – og i KrF fremover?
– Det har forsterket at vi er et parti som står opp for menneskeverdsspørsmål. Man etterlyser ofte innestemme i denne debatten. Og jeg håper det er mulig å diskutere de etiske spørsmålene som nå kommer på en god måte. Jeg opplevde i alle fall stortingsdebatten denne dagen slik.
---
Ny bioteknologilov
- 26. mai stemte Stortinget over historiske liberaliseringer i bioteknologiloven. Dette ble resultatet i de mest omstridte spørsmålene:
- Eggdonasjon blir tillatt fra 1. januar: 94 stemte for – 75 imot.
- Assistert befruktning for enslige blir tillatt fra 1. januar: 89 var for – 80 imot.
- Tidlig ultralyd skal bli tilbud til alle gravide kvinner: 91 stemte for – 78 imot.
- Blodprøven NIPT skal bli tilgjengelig for alle: Lignende stemmetall som ultralyd.
- Kilde: Vårt Land
---
HER KAN DU FØLGE DEBATTEN I ETTERKANT:
[ Hilde Frafjord Johnson mener KrF har «mislyktes totalt» om bioteknologi ]
[ Hilde Ekeberg: «Det er når tapet er som verst at det er viktigst å sette i gang med selvransakelsen» ]
[ Kristin Clemet: Frafjord Johnson omskriver historien ]
[ Berit Aalborg: «Skal KrF lykkes ved neste valg må de ikke dyrke nederlaget» ]
